8 dynastier skapte Kinas storhet

Armbrøsten, papiret og kruttet. Gjennom 3000 år med ulike dynastier var Kina sentrum for utallige oppfinnelser. Det gjorde riket til stormakt og keiseren til en så mektig mann at han trodde han kunne lure døden.

Armbrøsten, papiret og kruttet. Gjennom 3000 år med ulike dynastier var Kina sentrum for utallige oppfinnelser. Det gjorde riket til stormakt og keiseren til en så mektig mann at han trodde han kunne lure døden.

Shutterstock & Pictures From History/Akg-Images/Ritzau Scanpix

1. Shang (ca. 1600-1100 f.kr.)

*Takket være oppfinnelsen av bronse var shangfolket de første herskerne over Kina – de nedkjempet andre stammer med sterke bronsevåpen. Dynastiet ga også riket de første skrifttegnene.

Våpen av bronse sikret makten

I årtusener hadde Asias armeer kjempet med stein- og bambusvåpen. Shang-folket sikret seg en avgjørende fordel på slagmarken da det oppdaget bronsens hemmelighet. Ved
å blande kobber med tinn fikk soldatene nye, sterke våpen som spyd og pilspisser av bronse.

Bronsestøperier fremstilte også kniver, skåler og offerkar på opptil 100 kilo. Varene var til hverdagsbruk eller til begravelser, der den avdøde fikk rike gaver med seg i graven, blant annet sirlig dekorerte bronseskåler.

© Wiki Commons

Malm smeltes

Kobbermalm plasseres i en varm ovn, slik at de innleirede årene av kobber smelter og flyter ut av steinen og gjennom et hull i ovnen. Metallet samles opp i renner.

© Claus Lunau/Historie

Kobber blandes med tinn

Det utvunne kobberet blandes med tinn og helles ned i hulrommet på en leirform i ønsket fasong.

© Bridgeman & Claus Lunau/historie

Form slås i stykker

Når bronsen er størknet, slås leirformene i stykker slik at bare bronsegjenstanden er igjen.

De første bøkene ble laget av pinner og knokler

Pinnene krevde at kineserne skrev loddrett fra høyre.

© Bridgeman

Før papiret skrev kineserne på dyreknokler og bambuspinner. Tegnene utviklet seg etter hvert til 80 000 ulike skrifttegn.

Shang-rikets guder kommuniserte bare skriftlig. Når konger og prester ville vite noe om fremtiden, brente de derfor først knokler fra dyr. Svaret, ja eller nei, avhang av om knokkelen sprakk og tegnet bestemte linjer. Spørsmålet og svaret ble inngravert i knokkelen som piktogrammer.

Fra slutten av Shang-dynastiet og frem til papiret ble oppfunnet i 105 e.Kr., var flådde bambuspinner populært materiale å skrive på. Blant annet er Sun Zis «Kunsten å krige» fra 500-
tallet f.Kr. skrevet på bambuspinner.

Spådommene på orakelknoklene handler om konger, kriger og religiøse seremonier.

© Werner Forman/Ritzau Scanpix & Shutterstock

I likhet med bein fra dyr ble hele bunter av bambuspinner bundet sammen og fungerte dermed som en bok. Det opprinnelige tegnet for bok (Shu) er et piktogram som viser en rekke knokler eller pinner bundet sammen. Bøkene var skjøre, og ble derfor oppbevart i templer.

De rundt 2000 identifiserte tegnene og piktogrammene fra Shang-dynastiets orakelknokler er trolig noen av Kinas eldste og utgjør grunnstammen i det kinesiske skriftspråket – den eldste skriften i verden som ennå er i bruk. Antall tegn har med tiden kommet opp i over 80 000.

2. Zhou (1100-256 f.Kr.)

*Dynastiet som varte lengst, var preget av konflikter mellom sju forskjellige stater, helt til Qin Shihuangdi beseiret konkurrentene og ble den første keiseren for et samlet Kina.

Klokker talte med åndene

Klokkene har ingen innvendig knebel. Lyden frembringes gjennom å slå på dem med en spesiell hammer.

© Akg-Images/Ritzau Scanpix

Dynastiets rikeste fyrster fikk støpt klokkespill med over 60 klokker i forskjellig størrelse. De største måtte det hundre mann til for å lage.

Ved å slå på klokkene mente kineserne at de kunne snakke med åndene i det hinsidige. Lyden ble også brukt til å kommunisere over store avstander.

Prester prøvde desperat å brygge en livseliksir til den mektige keiseren Qin Shihuangdi.

© Wiki Commons

Manisk diktator samlet Kina

Kinesernes første keiser Qin Shihuangdi trodde at han kunne oppnå evig liv hvis han innrettet hele riket etter taoismens filosofi. Ifølge den kunne magiske tall og farger sikre naturens harmoni.

Seks av alt

Tallet seks betydde evighet, så keiseren ville ha seks av alt: Riket besto av seks ganger seks administrasjoner, stridsvognene hadde seks hester, embetsmennenes hatter var seks tommer brede (ca. 20 cm), og alle vogner skulle ha seks fots avstand mellom akslingene (ca. 1,4 m).

Like mål og mynter

Myntenheter og mål for lengde, vekt og høyde ble samordnet i hele keiserriket.

Skrifttegn ble standardisert

For å øke harmonien ble også skrifttegn ensrettet. I praksis kunne embetsmenn over hele riket nå skrive til hverandre selv om de ikke forsto hverandres dialekt.

Muren holdt fienden ute

For sikkerhets skyld anla keiseren Den store muren, som skulle sikre mot angrep fra mongolstammene i nord. Muren var rundt 600 km lang og ble siden bygget ut videre til Den kinesiske mur under Ming-dynastiet.

Fargen svart ble brukt til alt

Ifølge taoismen består livets sirkel av fem elementer, jord, metall, vann, tre og ild, som alle er knyttet til bestemte farger. Keiserens motstandere hadde brukt fargen rød for ild, og siden vann slukker ild, valgte han svart – fargen som representerte vann.

Keiseren døde likevel

Tross tiltakene oppnådde ikke keiseren evig liv. Han døde i 210 f.Kr. og fikk et storslått mausoleum bevoktet av en enorm terrakottahær bestående av rundt 8000 leirmodeller.

Terrakottahæren ble funnet av noen lokale bønder under gravingen av en brønn i 1974. Krigerne var opprinnelig malt.

© Shutterstock

Pasienter var nåleputer

Akupunktur er en av verdens eldste behandlingsformer.

© Dorling Kindersley

Ifølge taoismen ble folk syke fordi de to grunnkreftene yin og yang var i ubalanse. Dersom vekselvirkningen mellom det kvinnelige yin og det mannlige yang ikke fungerte, forstyrret det kroppens livsenergi, qi, og da kunne det gå utover helsen.

For å gjenopprette balansen i pasientens qi brukte legen akupunktur. Han stakk nåler i kroppen langs de tolv medianene som livsenergien flyter gjennom, ifølge kinesisk lege- vitenskap.

Sykdommer og smerte var knyttet til bestemte punkter på kroppen. For eksempel satte legen en nål i hånden ved forstoppelse. De eldste nålene var av tre, men fra rundt år 800 f.Kr. var de av metall.

Historiens første armbrøst kom til verden under Zhou-dynastiet og var et av tidens mest avanserte våpen.

© Andrea Fong

Klar

Skytteren sto på buen mens han trakk strengen opp mot seg med begge hender.

© Andrea Fong

Parat

Strengen ble spent fast i to metallkroker som ble holdt på plass av en låsemekanisme. Med strengen i spenn, kunne skytteren løfte armbrøsten og ta sikte.

© Andrea Fong

Fyr

Ved å klemme avtrekkeren tilbake falt låsemekanismen ned. Buestrengen ble løst fra sine kroker og sendte av gårde en pil med 10 ganger større kraft enn en vanlig bue.

© Andrea Fong

Den avanserte avtrekkeren

Når armbrøsten skal avfyres, presses avtrekkeren bakover (1), så låsen faller ned (2) og til slutt slipper kroken strengen slik at pilen skyter av gårde (3).

3. Han (206 f.kr.-220 e.kr.)

Titusenvis av embetsmenn ble ryggraden i Kina under Han-dynastiet. Idealet var et lykkesamfunn etter filosofen Konfutses tanker. Samtidig ble landet dekket av grønne risterrasser.

Terrasser ga mat til millioner

Paternosterverket måtte betjenes av pedaler.

© Akg-Images/Ritzau Scanpix

For å mette mange millioner innbyggere ble rismarker anlagt i terrasser oppover fjellskråninger. Dermed ble jorden utnyttet optimalt. Terrassene skulle helst være dekket av 20 centimeter vann, og fra år 100 f.Kr. gjorde en ny oppfinnelse kunstig vanning mulig.

Med et såkalt paternosterverk flyttet bøndene vann til områder høyere oppe.

Evnukk fant opp papiret

I bl.a. Nepal produseres det fortsatt papir etter tradisjonelle kinesiske metoder.

© BRPever

I år 105 e.Kr. presenterte evnukken Cai Lun en oppfinnelse for keiseren. Cai Lun hadde funnet ut hvordan han kunne fremstille et skrivemateriale av en blanding av bark, hamp og gamle silkekluter.

Keiseren ble begeistret for ideen og belønnet evnukken med penger og en adelstittel. Fra da av skrev kineserne på papir i stedet for på bambus

«Kjenn din plass: «La prinsen være prins, ministeren minister, faren far og sønnen være sønn». Filosofen Konfutse (551-479 f.Kr.) satte opp leveregler for den harmoniske staten.

Konfutses elever skrev ned filosofens ideer etter hans død.

© Peter Newark Pictures/Bridgeman Images

Embetseksamen krevde klisterhjerner

Enkelte elever prøvde å jukse på den vanskelige eksamenen, som var i bruk helt opp til 1800-tallet. Her ses en «jukselapp» med tettskrevet tekst i stoffet.

© Yurinkan museum/kyoto

**For å oppnå en ettertraktet stilling som embetsmann måtte en elev kunne samtlige 431 286 ord fra Konfutses verker utenat.

Han-keiseren Gaozu (206-195 f.Kr.) var svært opptatt av Konfutses leveregler, og opphøyde dem til Kinas offisielle statsfilosofi. For å sette ideene ut i livet innførte Gaozu et enormt
embetsmannsapparat.

Etter opplæring i filosofien ble embetsfolkene sendt ut i hele Kina for å spre tankegodset og ta seg av alt fra innkreving av skatter til overvåkning av byggeprosjekter.

I 124 f.Kr. ble det innført en knallhard eksamen. Elevene satt isolert i dagevis og løste skriftlige oppgaver som krevde at de kunne alle 431 286 ord fra Konfutses tekster utenat.

Sent i Han-dynastiet gikk mer enn 30 000 elever årlig opp til embetseksamen.

4. Tang (618-907 e.Kr.)

Handelsruten Silkeveien økte kinesernes kontakt med omverdenen og gjorde varene deres ettertraktet. Særlig glaserte leirfigurer ble en stor suksess i Midtøsten.

© British Library Online Gallery

Bøker ble trykt på samlebånd


Rundt år 710 fant kineserne opp boktrykkerkunsten. De trykte bøker ved hjelp av treblokker med speilvendte, utskårne skrifttegn. Blokkene ble smurt med blekk, og ved å presse et stykke papir mot blokken ble tegnene kopiert rettvendt. En arbeider kunne produsere opptil tusen sider om dagen.

© World History Archive/Imageselect

Offergaver var en eksportsuksess


I de eldste dynastiene ble mennesker og dyr ofret under storslåtte begravelser. Etter hvert ble tradisjonen avløst av offergaver i form av modeller i leire. De glaserte figurene ble svært populære i Midtøsten, der de ble brukt som pynt.

© Shutterstock

Jakten på evig liv endte med et brak


Tilhengere av taoismen var overbevist om at de med riktig blanding av kjemiske elementer kunne fremstille en livseliksir. Alkymistene fant aldri formelen for eliksiren, men rundt år 900 oppdaget de ved en tilfeldighet oppskriften på krutt. Den eksplosive blandingen ble særlig brukt til fyrverkeri.

© Vassil

Forkrøplede føtter ble høyeste mote


Kvinnedans var utbredt i alle sosiale lag, men den yndefulle underholdningen fikk en brå slutt under Tang-dynastiet, da keiserlige palassdansere begynte å snøre føttene sine for å gjøre dem mindre og mer attraktive. Den såkalte lotusfoten ble et kvinnelig skjønnhetsideal de neste 1000 år.

© Alex Kwok

To millioner levde i Evig Fred 


Ifølge en folketelling fra år 742 bodde knappe to millioner mennesker i Kinas daværende hovedstad, Chang’an (Xi’an), og byen var dermed verdens største. Til sammenligning var det omtrent 30 000 innbyggere i 700-tallets Paris. Chang’an betyr Evig fred, men ble også kalt Million-menneskebyen.

5. Song (960-1279 e.Kr.)

Song-dynastiet frembrakte noen av Kinas mest raffinerte oppfinnelser, blant annet uret og skipskompasset. Men da mongolske stammer fra nord trengte inn i Kina, begynte dynastiet å falle fra hverandre.

Behovet for mynter eksploderte

Mynter ble fremstilt av jern, sølv og bronse - helt til kineserne gikk tom for de edle metallene.

© Akg-Images/Ritzau Scanpix & Shutterstock

Allerede under Tang-dynastiet hadde kineserne sluttet å bruke silkeruller som betalingsmiddel til fordel for mynter.

Men etter hvert som både hjemmemarkedet og utenrikshandelen utviklet seg under Song-dynastiet, vokste behovet for flere mynter.

I 997 utstedte Song-dynastiet 800 millioner mynter i året, og i 1085 var tallet steget til seks milliarder.

Så gikk Kina tom for metall, men problemet ble løst med papirpenger, laget av barken fra morbærtrær.

© The Granger Collection/Ritzau Scanpix & Shutterstock

Vann holdt orden på tiden

Pinlig feil fikk en embetsmann til å lage et avansert ur.

Embetsmannen Su Song var utsendt av Kinas keiser for å gratulere keiseren av naboriket på fødselsdagen. Men rikenes forskjellige kalendere førte til at embetsmannen kom en dag for tidlig. Den diplomatiske flausen gjorde Su Song oppsatt på å bygge et mekanisk ur som kunne måle tid og dato nøyaktig.

Keiseren ga sin tillatelse i 1086, og i åtte år arbeidet minst tolv mann med å bygge Su Songs ur, som ble plassert i Kaifeng og senere flyttet til Beijing.

Da mongolene invaderte hovedstaden i 1215, forsvant uret sporløst.

Kompasset viste veien til lykken

Det kinesiske kompasset peker mot sør.

© Ontario Science Center & Shutterstock

I 1090 omtales et skipskompass for første gang i skrift. Ifølge den samtidige forfatteren Zhu Yu ble kompasset brukt til å holde retningen i dårlig vær.

Men kineserne fant i virkeligheten opp kompasset mange år tidligere.

Verdenshjørnene var nemlig viktige for kineserne, særlig når de skulle innrede hjemmet. Sør var viktigst, og alt fra enkle hytter på landsbygda til keiserpalasser hadde dører i denne retningen.

Sør kunne pekes ut ved hjelp av et eget kompass: en plate med en magnetisert stein på. Steinen var ofte formet som en lykkebringende figur – en fisk eller en skje.

6. Yuan (1279-1368 e.Kr.)

Etter rundt 150 års krig erobret mongolene under Kublai Khan hele Kina. Khanen proklamerte sitt eget dynasti, Da Yuan, gjorde landet til en økonomisk supermakt og forlenget Keiserkanalen

Keiserkanalen knyttet Kina sammen

Skip kom hurtigere frem ved å seile på havet, men på kanalen var de i sikkerhet for pirater.

© Pictures From History/Akg-Images/Ritzau Scanpix

For å slippe unna sjørøvere bygde kineserne verdens lengste kanal. Den strakte seg gjennom halvparten av riket og hadde innebygde sluser.

Både den handelsreisende Marco Polo fra Venezia og den katolske misjonæren Matteo Ricci reiste på Kinas 1700 kilometer lange Keiserkanal. Kanalen går fra Hangzhou i sør til Beijing i nord, og regnes som verdens lengste menneskeskapte vannvei.

De eldste delene ble anlagt på 500-tallet f.Kr., og kanalen ble snart en livsnerve i det enorme kinesiske riket. Under Yuan-dynastiet ble vannveien forlenget til Tianjin litt sør for hovedstaden Khanbaliq.

«Byen er uten tvil den fineste og edleste i verden. Både menn og kvinner er ordentlige og tekkelige, og de fleste er kledd i silke, så uendelig er forsyningen av dette stoffet». Den venetianske handelsreisende Marco Polo (1254-1324) om storbyen Hangzhou.

Slik ble kanalen også en del av Silkeveien, som fikk en oppblomstring under mongolenes styre.

Keiserkanalen ble vedlikeholdt av 15 000 arbeidere. De betjente også slusene – en kinesisk oppfinnelse som utlignet kanalens høydeforskjell på i alt 42 meter. Slusene gjorde den ni meter dype kanalen fremkommelig selv for store skip.

7. Ming (1368-1644 e.Kr.)

Et bondeopprør satte en stopper for mongolenes styre, og kineserne kom igjen til makten. Ming-dynastiet var en renessanse for kinesisk kultur og oppfinnsomhet – særlig skip og porselen ble beundret over hele verden.

Brent leire ble en gullgruve

Mingporselenet fikk sin karakteristiske blå farge fra kobolt.

© Shutterstock

Under Ming-dynastiet ble porselen en like stor eksportsuksess som silke hadde vært i århundrer.

For europeerne var kinesisk porselen den ypperste luksus, og blå-hvite vaser og skåler ble for ettertiden synonyme med Ming-dynastiet. Europeiske fabrikker forsøkte forgjeves å kopiere vasene.

Kineserne ville se sjiraffen

Zheng He var en av Ming-dynastiets største oppdagelsesreisende. Han ledet syv ekspedisjoner som dro helt til Den arabiske halvøya og Afrika.

© Shutterstock

27 870 menn var med da keiserens utsending, admiral Zheng He, første gang dro til sjøs. Han besøkte 30 land på sine sju sjøreiser fra 1405 til 1433, blant annet India og flere afrikanske land. Med seg hjem hadde han elfenbein, sebraer, strutser og en sjiraff.

Keiseren murte seg inne

De få som våget seg inn på keiserens område ble straffet med halshugging.

© Sovfoto/Getty Images

Da den tredje mingkeiseren, Yongle, flyttet rikets hovedstad til Beijing i 1420, hadde opp mot en mill. arbeidere slitt i nesten 15 år for å bygge hans nye palass: Den forbudte by.

Som navnet antyder var palassets 800 bygninger forbudt område for alle andre enn keiserfamilien og enkelte utvalgte fra hoffet.

For å understreke keiserens opphøyde status hadde Den forbudte by 9999 rom. Bare himmelens keiser kunne bo i 10 000 rom.

Komplekset ligger slik at de fleste dører og vinduer vender mot sør.

8. Qing (1644-1912 e.Kr.)

Mandsjuene gjorde Kina til et mektig rike, men konservativ ledelse og opiumskrigene mot Storbritannia fikk dynastiet til å vakle. Kinas historie som keiserdømme sluttet med Qing-dynastiet.

7 erobringer gjorde Kina gigantisk

Oversikt over det kinesiske rikets ekspansjon. 1. Indre Mongolia, 1630-35. 2. 18 provinser, 1644-59. 3. Korea, Burma, Nepal, Thailand og Tonkin, 1659. 4. Taiwan, 1683. 5. Ytre Mongolia, 1697. 6. Tibet, 1720. 7. Tian Shan, 1757.

© Shutterstock

Mandsjuene var et nomadefolk som veltet Ming-dynastiet og erobret Kina nordfra. I 1644 overtok de kontrollen med hovedstaden Beijing og grunnla Qing-dynastiet.

Deretter erobret de resten av Kina og mange av nabolandene.

Rundt 1760 var riket på omtrent 15 millioner km2 og større enn noen gang før. I 1820 omfattet keiserriket mer enn 380 millioner undersåtter.

Narko beseiret Kina

Kineserne ble avhengige av opium, som de røykte i lange piper.

© Shutterstock

Kineserne var skeptiske til å importere varer fra andre land. På slutten av 1700-tallet begynte britene derfor å sende opium til Kina.

Formålet var å gjøre kineserne avhengige slik at de kjøpte mer og mer.

Planen virket, og en stor del av Kinas befolkning sank ned i rusavhengighet. I 1839 forsøkte de kinesiske myndighetene i Kanton å stoppe en britisk last med opium.

Som svar bombarderte britiske kanonbåter de kinesiske djunkene. Etter tre års krig åpnet Kina opp for utenlandsk handel og leide bort Hongkong til britene.

Rettferdige knyttnever slo løs på misjonærene

Bokserne var mestre i kampsport og brukte bare køller og spyd som våpen.

© Pictures From History/Akg-Images/Ritzau Scanpix

Fanatiske rebeller ville kaste alle fremmede ut av Kina, men opprøret ble brutalt slått ned og kineserne tvunget til å betale erstatning.

Hungersnød og stigende utenlandsk dominans førte i november 1899 til en oppstand som begynte i Kinas nordøstlige Shandong-provins.

Opprøret ble ledet av en fanatisk gruppe som kalte seg «de rettferdige og harmoniske knyttnever» – i Vesten ble gruppen snart kjent som «boksere» på grunn av kampsporten medlemmene utøvet. Bokserne var overbevist om at de ikke kunne dø av fremmede kuler. De angrep kristne misjonærer og brente vestlige varer.

Bokseroppstanden spredte seg, og flere enn 50 000 kinesere sluttet seg til opprørerne. Ifølge rykter ble de også støttet av enkekeiserinne Ci Xi.

Sommeren 1900 nådde opprørerne Beijing, der de beleiret diplomater fra blant annet Tyskland, Storbritannia og Frankrike. En koalisjon av vestlige soldater kom diplomatene til unnsetning og knuste opprøret. Som straff måtte kineserne betale en erstatning på over 300 millioner dollar.

Qing-dynastiet hadde tapt ansikt, og tronen vaklet.

Pu Yi levde et omskiftelig liv og endte sine dager som gartner i Beijings botaniske hage. Han døde i 1967.

© The Granger Collection/Ritzau Scanpix