I Beijing finner vi både Den kinesiske muren og Den forbudte by. Ming-dynastiet reiste det store palasset Den forbudte by der det var adgang forbudt for andre enn keiserfamilien og dens hoff.

Åtte dynastier skapte Kinas storhet

De kinesiske dynastiene gjorde utallige oppfinnelser som ga rikdom ved salg til europeere, blant annet porselenet som ble skapt av Ming-dynastiet. For øvrig skapte kineserne også storslåtte byggverkr som Den kinesiske muren og Den forbudte by.

1. juni 2015

Kinesiske dynastier

  • 1. dynasti: Shang-dynastiet fant opp bronse og skrifttegn
  • 2. dynasti: Zhou-dynastiet samlet keiserriket
  • 3. dynasti: Han-dynastiet produserte ris til millioner
  • 4. dynasti: Tang-dynastiet fant opp trykkeriet og kruttet
  • 5. dynasti: Song-dynastiet fikk kompasset til å vise vei
  • 6. dynasti: Yuan-dynastiet bygde keiserkanalen ferdig
  • 7. dynasti: Ming-dynastiet ble verdenskjent for porselen
  • 8. dynasti: Ging-dynastiet gjorde kina gigantisk



1. dynasti ca. 1600-1100 f.kr: Shang-dynastiet

Takket være oppfinnelsen av bronse var shangfolket de første herskerne over Kina – de nedkjempet andre stammer med sterke bronsevåpen. Dynastiet ga også riket de første skrifttegnene.

Våpen av bronse sikret makten

I årtusener hadde Asias armeer kjempet med stein- og bambusvåpen. Shang-folket sikret seg en avgjørende fordel på slagmarken da det oppdaget bronsens hemmelighet. Ved å blande kobber med tinn fikk soldatene nye, sterke våpen som spyd og pilspisser av bronse.

Bronsestøperier fremstilte også kniver, skåler og offerkar på opptil 100 kilo. Varene var til hverdagsbruk eller til begravelser, der den avdøde fikk rike gaver med seg i graven, blant annet sirlig dekorerte bronseskåler.

Slik ble bronse til

  • 1. Kobbermalm plasseres i en varm ovn, slik at de innleirede årene av kobber smelter og flyter ut av steinen og gjennom et hull i ovnen. Metallet samles opp i renner.
  • 2. Det utvunne kobberet blandes med tinn og helles ned i hulrommet på en leirform i ønsket fasong.
  • 3. Når bronsen er størknet, slås leirformene i stykker slik at bare bronsegjenstanden er igjen.


De første bøkene ble laget av pinner og knokler

Shang-rikets guder kommuniserte bare skriftlig. Når konger og prester ville vite noe om fremtiden, brente de derfor først knokler fra dyr. Svaret, ja eller nei, avhang av om knokkelen sprakk og tegnet bestemte linjer. Spørsmålet og svaret ble inngravert i knokkelen som piktogrammer.

Fra slutten av Shang-dynastiet og frem til papiret ble oppfunnet i 105 e.Kr., var flådde bambuspinner populært materiale å skrive på. Blant annet er Sun Zis «Kunsten å krige» fra 500-
tallet f.Kr. skrevet på bambuspinner.

I likhet med bein fra dyr ble hele bunter av bambuspinner bundet sammen og fungerte dermed som en bok. Det opprinnelige tegnet for bok (Shu) er et piktogram som viser en rekke knokler eller pinner bundet sammen. Bøkene var skjøre, og ble derfor oppbevart i templer.

De rundt 2000 identifiserte tegnene og piktogrammene fra Shang-dynastiets orakelknokler er trolig noen av Kinas eldste og utgjør grunnstammen i det kinesiske skriftspråket – den eldste skriften i verden som ennå er i bruk. Antall tegn har med tiden kommet opp i over 80 000.

2. dynasti 1100 f.kr.-256 f.kr: Zhou-dynastiet

Dynastiet som varte lengst, var preget av konflikter mellom sju forskjellige stater, helt til Qin Shihuangdi beseiret konkurrentene og ble den første keiseren for et samlet Kina.

Klokker kommuniserte med åndene

Dynastiets rikeste fyrster fikk støpt klokkespill med over 60 klokker i forskjellig størrelse. De største måtte det hundre mann til for å lage. Ved å slå på klokkene mente kineserne at de kunne snakke med åndene i det hin­sidige. Lyden ble også brukt til å kommu­nisere over store avstander.

Manisk diktator samlet Kina

Seks av alt. Tallet seks betydde evighet, så keiseren ville ha seks av alt. Riket besto av seks ganger seks administrasjoner, stridsvogner hadde seks hester, embetsmenns hatter var seks tommer brede (rundt 20 centimeter), og alle vogner skulle ha seks fots avstand mellom akslingene (rundt 1,4 meter).

Like mål og mynter. Myntenheter og mål for lengde, vekt og høyde ble samstemt i hele keiserriket.

Skrifttegn ble standardisert. For å øke harmonien ble også skrifttegn samkjørt. I praksis kunne embetsmenn over hele riket nå skrive til hverandre, selv om de ikke forsto hverandres dialekt.

Muren holdt fienden ute. For sikkerhets skyld anla keiseren Den store muren, som vern mot angrep fra mongol­stammene i nord.

Svart gikk til alt. Ifølge taoismen består livets sirkel av fem elementer – jord, metall, vann, tre og ild – alle knyttet til bestemte farger. Keiserens motstandere hadde brukt fargen rød for ild, og fordi vann slukker ild, valgte han svart – fargen som representerte vann.

Keiseren døde likevel. Til tross for tiltakene oppnådde ikke keiseren evig liv. Han døde i 210 f.Kr. og fikk et storslått mausoleum bevoktet av rundt 7000 soldater av leire.

Pasienter var nåleputer

Ifølge taoismen ble folk syke fordi de to grunnkreftene yin og yang var i ubalanse. Dersom vekselvirkningen mellom det kvinnelige yin og det mannlige yang ikke fungerte, forstyrret det kroppens livsenergi, qi, og da kunne det gå utover helsen.For å gjenopprette balansen i pasientens qi brukte legen akupunktur. Han stakk nåler i kroppen langs de tolv medianene som livsenergien flyter gjennom, ifølge kinesisk legevitenskap.

Sykdommer og smerte var knyttet til bestemte punkter på kroppen. For eksempel satte legen en nål i hånden ved forstoppelse. De eldste nålene var av tre, men fra rundt år 800 f.Kr. var de av metall.

Supervåpen ble oppfunnet

Historiens første armbrøst ble laget under Zhou-dynastiet, og var et av tidens mest avanserte våpen.

Klar: Skytteren sto på buen mens han dro strengen opp mot seg med begge hender.

Klar: Strengen ble spent fast i to metallkroker som ble holdt på plass av en låsemekanisme. Når strengen var i spenn, kunne skytteren løfte armbrøsten og ta sikte.

Fyr: Når avtrekkeren ble presset tilbake, falt låsemekanismen ned. Buestrengen ble løst fra krokene og sendte ut en pil med ti ganger større kraft enn en vanlig bue.

3. dynasti 206 f.kr.-220 e.kr: Han-dynastiet

Titusenvis av embetsmenn ble ryg­graden i Kina under Han-dynastiet. Idealet var et lykkesamfunn etter filo­sofen Konfutses tanker. Samtidig ble landet dekket av grønne risterrasser.

Evnukk fant opp papiret

I år 105 e.Kr. presenterte evnukken Cai Lun en oppfinnelse for keiseren. Cai Lun hadde funnet ut hvordan han kunne fremstille et skrivemateriale av en blanding av bark, hamp og gamle silkekluter. Keiseren ble begeistret for ideen og belønnet evnukken med penger og en adels­tittel. Fra da av skrev kineserne på papir i stedet for på bambus.

Terrasser ga mat til millioner

For å mette mange millioner innbyggere ble rismarker anlagt i terrasser oppover fjellskråninger. Dermed ble jorden utnyttet optimalt. Terrassene skulle helst være dekket av 20 centimeter vann, og fra år 100 f.Kr. gjorde en ny oppfinnelse kunstig vanning mulig. Med et såkalt paternosterverk flyttet bøndene vann til områder høyere oppe.

Embetseksamen krevde klisterhjerne

For å oppnå en ettertraktet stilling som embetsmann måtte en elev kunne samtlige 431 286 ord fra Konfutses verker utenat.

Han-keiseren Gaozu (206-195 f.Kr.) var svært opptatt av Konfutses leveregler, og opphøyde dem til Kinas offisielle statsfilosofi. For å sette ideene ut i livet innførte Gaozu et enormt
embetsmannsapparat. Etter opplæring i filosofien ble embetsfolkene sendt ut i hele Kina for å spre tankegodset og ta seg av alt fra innkreving av skatter til over­våkning av byggeprosjekter.

I 124 f.Kr. ble det innført en knallhard eksamen. Elevene satt isolert i dagevis og løste skriftlige oppgaver som krevde at de kunne alle 431 286 ord fra Konfutses tekster utenat.

Sent i Han-­dyna­stiet gikk mer enn 30 000 elever årlig opp til embets­eksamen.

4. dynasti 618-907: Tang-dynastiet

Handelsruten Silkeveien økte kinesernes kontakt med omverdenen og gjorde varene deres ettertraktet. Særlig glaserte leirfigurer ble en stor suksess i Midtøsten.

Bøker ble trykt på samlebånd


Rundt år 710 fant kineserne opp boktrykkerkunsten. De trykte bøker ved hjelp av treblokker med speilvendte, utskårne skrifttegn. Blokkene ble smurt med blekk, og ved å presse et stykke papir mot blokken ble tegnene kopi­ert rettvendt. En arbeider kunne pro­dusere opptil tusen sider om dagen.

Offergaver var en eksportsuksess


I de eldste dynastiene ble mennesker og dyr ofret under storslåtte begravelser. Etter hvert ble tradisjonen avløst av offergaver i form av modeller i leire. De glaserte figurene ble svært populære i Midtøsten, der de ble brukt som pynt.

Jakten på evig liv endte med et brak



Tilhengere av taoismen var overbevist om at de med riktig blanding av kjemiske elementer kunne fremstille en livs-eliksir. Alkymistene fant aldri formelen for eliksiren, men rundt år 900 oppdaget de ved en tilfeldighet oppskriften på krutt. Den eksplosive blandingen ble særlig brukt til fyrverkeri.

Forkrøplede føtter ble høyeste mote


Kvinnedans var utbredt i alle sosiale lag, men den yndefulle underholdningen fikk en brå slutt under Tang-dynastiet, da keiserlige palassdansere begynte å snøre føttene sine for å gjøre dem
mindre og mer attraktive. Den såkalte lotusfoten forble et kvinnelig skjønnhetsideal i tusen år.

To millioner levde i Evig fred 
 


Ifølge en folketelling fra år 742 bodde knappe to millioner mennesker i Kinas daværende hovedstad, Chang’an (Xi’an), og byen var dermed verdens største. Til sammenligning var det omtrent 30 000 innbyggere i 700-tallets Paris. Chang’an betyr Evig fred, men ble også kalt Million-menneskebyen.

5. dynasti 960-1279: Song-dynastiet

Song-dynastiet frembrakte noen av Kinas mest raffinerte oppfinnelser, blant annet uret og skipskompasset. Men da mongolske stammer fra nord trengte inn i Kina, begynte dynastiet å falle fra hverandre.

Vann holdt orden på tiden

Pinlig feil fikk embetsmann til å bygge et avansert ur.

Embetsmannen Su Song var utsendt av Kinas keiser for å gratulere keiseren av naboriket på fødselsdagen. Men rikenes forskjellige kalendere førte til at embetsmannen kom en dag for tidlig. Den diplomatiske flausen gjorde Su Song oppsatt på å bygge et mekanisk ur som kunne måle tid og dato nøyaktig.

Keiseren ga sin tillatelse i 1086, og i åtte år arbeidet minst tolv mann med å bygge Su Songs ur, som ble plassert i Kaifeng og senere flyttet til Beijing.

Da mongolene invaderte hoved­­­­­­­­staden i 1215, forsvant uret sporløst.

Behovet for mynter eksploderte

Allerede under Tang-dynastiet hadde kineserne sluttet å bruke silkeruller som betalingsmiddel til fordel for mynter. Men etter hvert som både hjemmemarkedet og utenrikshandelen utviklet seg under Song-dynastiet, vokste behovet for flere mynter.

I 997 utstedte Song-dynastiet 800 millioner mynter i året, og i 1085 var tallet steget til seks milliarder. Så gikk Kina tom for metall, men problemet ble løst med papir­penger, laget av barken fra morbærtrær.

Kompasset viste veien til lykken

I 1090 omtales et skibskompas for første gang på skrift. Ifølge den samtidige forfatter Zhu Yu blev kompasset brugt til at holde retningen i dårligt vejr. Men kineserne opfandt i virkeligheden kompasset mange år før.

Verdenshjørnene var nemlig viktige for kineserne, særlig når de skulle innrede hjemmet. Sør var viktigst, og alt fra enkle hytter på landsbygda til keiserpalasser hadde dører i denne retningen. Sør kunne pekes ut ved hjelp av et eget kompass: en plate med en magnetisert stein på. Steinen var ofte formet som en lykkebringende figur – en fisk eller en skje.

6. dynasti 1279-1368: Yuan-dynastiet

Etter rundt 150 års krig erobret mongolene under Kublai Khan hele Kina. Khanen proklamerte sitt eget dynasti, Da Yuan, gjorde landet til en økonomisk supermakt og forlenget Keiserkanalen.

Keiserkanalen knyttet Kina sammen

Både den handelsreisende Marco Polo fra Venezia og den katolske misjonæren Matteo Ricci reiste på Kinas 1700 kilo-meter lange Keiserkanal. Kanalen går fra Hangzhou i sør til Beijing i nord, og regnes som verdens lengste menneskeskapte vannvei.

De eldste delene ble anlagt på 500-tallet f.Kr., og kanalen ble snart en livsnerve i det enorme kinesiske riket. Under Yuan-dynastiet ble vannveien forlenget til Tian­jin litt sør for hovedstaden Khanbaliq. Slik ble kanalen også en del av Silkeveien, som fikk en oppblomstring under mongolenes styre.

Keiserkanalen ble vedlikeholdt av 15 000 arbeidere. De betjente også slusene – en kinesisk oppfinnelse som utlignet kanalens høydeforskjell på i alt 42 meter. Slusene gjorde den ni meter dype kanalen fremkommelig selv for store skip.

7. dynasti 1368-1644: Ming-dynastiet

Et bondeopprør satte en stopper for mongolenes styre, og kineserne kom igjen til makten. Ming-dynastiet var en renessanse for kinesisk kultur og oppfinnsomhet – særlig skip og porselen ble beundret over hele verden.

Kineserne ville se sjiraffen

27 870 menn var med da keiserens utsending, admiral Zheng He, første gang dro til sjøs. Han besøkte 30 land på sine sju sjøreiser fra 1405 til 1433, blant annet India og flere afrikanske land. Med seg hjem hadde han elfenbein, sebraer, strutser og en sjiraff.

Brent leire ble en gullgruve

Under Ming-dynastiet ble porselen en like stor eksportsuksess som silke hadde vært i århundrer. For europeerne var kinesisk porselen den ypperste luksus, og blåhvite vaser og skåler ble for ettertiden synonyme med Ming-­dyna­sti­et. Europe­iske fabrikker forsøkte forgjeves å kopiere vasene.

Bambus ga bedre skip

På 1400-tallet var kinesiske skip blant verdens beste, og oppfinnelser som skott og justerbare seil brukes i dag over hele verden. I tillegg til tre var skipene, kalt djunker, bygd av sterk og smidig bambus.

Ett seil i mange størrelser. Kinesernes seil var laget av flettede bambusmatter. De kunne brettes ut og inn omtrent som et trekkspill og slik tilpasses vinden.

Skott skulle hindre forlis. Djunkens indre tverr­gående vegger, skottene, delte skipet i seksjoner. Dersom det ble hull i skroget, ble bare én seksjon fylt med vann.

Stort ror styrte retningen. Bambusroret gjorde kinesernes djunker enkle å styre og snu.

Keiseren murte seg inne

Da den tredje Ming-keiseren, Yongle, flyttet rikets hovedstad til Beijing i 1420, hadde arbeidet med å bygge hans nye palass Den forbudte by pågått i nærmere 15 år. Som navnet antyder var palassets 800 bygninger forbudt område for alle andre enn keiserfamilien og enkelte utvalgte fra hoffet.

For å understreke keiserens opphøyde status hadde Den forbudte by 9999 rom. Bare himmelens keiser kunne bo i 10 000 rom. Komplekset ligger slik at de fleste dører og vinduer vender mot sør.

8. dynasti 1644-1912: Qing-dynastiet

Mandsjuene gjorde Kina til et mektig rike, men konservativ ledelse og opiumskrigene mot Storbritannia fikk dynastiet til å vakle. Kinas historie som keiserdømme sluttet med Qing-dynastiet.

Sju erobringer gjorde Kina gigantisk

Mandsjuene var et nomadefolk som veltet Ming-dynastiet og erobret Kina nordfra. I 1644 overtok de kontrollen med hovedstaden Beijing og grunnla Qing-dynastiet. Deretter erobret de resten av Kina og mange av nabolandene.

Rundt 1760 var riket på omtrent 15 millioner km2 og større enn noen gang før. I 1820 omfattet keiserriket mer enn 380 millioner undersåtter.

Narkotika beseiret Kina

Kineserne var skeptiske til å importere varer fra andre land. På slutten av 1700-tallet begynte britene derfor å sende opium til Kina. Formålet var å gjøre kineserne avhengige slik at de kjøpte mer og mer.

Planen virket, og en stor del av Kinas befolkning sank ned i rusavhengighet. I 1839 forsøkte de kinesiske myndighetene i Kanton å stoppe en britisk last med opium. Som svar bombarderte britiske kanonbåter de kinesiske djunkene. Etter tre års krig åpnet Kina opp for utenlandsk handel og leide bort Hongkong til britene.

Rettferdige knyttnever slo på misjonærene

Fanatiske rebeller ville kaste alle fremmede ut av Kina, men opprøret ble brutalt slått ned og kineserne tvunget til å betale erstatning.

Hungersnød og stigende utenlandsk dominans førte i november 1899 til en oppstand som begynte i Kinas nordøstlige Shandong-provins. Opprøret ble ledet av en fanatisk gruppe som kalte seg «de rettferdige og harmoniske knyttnever» – i Vesten ble gruppen snart kjent som «boksere» på grunn av kampsporten medlemmene utøvet. Bokserne var overbevist om at de ikke kunne dø av fremmede kuler.

De angrep kristne misjonærer og brente vestlige varer. Bokseroppstanden spredte seg, og flere enn 50 000 kinesere sluttet seg til opprørerne. Ifølge rykter ble de også støttet av enkekeiserinne Ci Xi.

Sommeren 1900 nådde opprørerne Beijing, der de beleiret diplomater fra blant annet Tyskland, Storbritannia og Frankrike. En koalisjon av vestlige soldater kom diplomatene til unnsetning og knuste opprøret. Som straff måtte kineserne betale en erstatning på over 300 millioner dollar. Qing-dynastiet hadde tapt ansikt, og tronen vaklet.

Kanskje du er interessert i