Hodejegere på ferde i Kina: Rekordstor massakre avslørt

Arkeologer har funnet 41 hodeløse skjeletter i Kina. De var ofre for en brutal massakre som ifølge forskerne vitner om en "konflikt med et høyt nivå av grusomhet".

Hodejeger-massakre Kina

Hodejakt er kjent fra steinalderens Kina, men ikke i samme omfang som dette nye funnet.

© Qian Wang/Texas A&M University School of Dentistry

En blodmassakre fant sted samme dag som hodejegerne angrep.

32 ble drept i det samme overfallet, viser ny forskning, og til sammen 41 hodeløse kropper ble etterlatt av angriperne i det forskerne kaller Asias største massakre utført av hodejegere i steinalderen.

Angrepet skjedde for drøyt 4100 år siden i Honghe-prefekturet sør i Kina - et område som lenge har vært i forskernes søkelys.

Allerede på 1990-tallet ble de første steinalderskjelettene funnet i prefekturet Honghe. Området er fullt av steinalderboplasser, og siden 2013 har det blitt gjennomført til sammen seks ulike utgravninger.

Under den seneste utgravningen fant arkeologene 68 skjeletter i to hus og tre graver, deriblant 41 uten hode. Alle skjelettene var mellom 4100 og 4400 år gamle. Det var imidlertid ett element ved den grusomme massakren som overrasket arkeologene - alle ofrene var kvinner eller barn.

Hoder kan ha blitt fjernet som en del av et ritual

Hodejakt er kjent fra steinalderens Asia og er en praksis der hoder enten tas fra fienden som trofeer eller for å overta livskraften til den drepte. Det var ofte krigere som kappet hodet av andre krigere som hadde lidd nederlag.

Den siste utgravningen tyder imidlertid på at Honghe-bosetningens overfallsmenn angrep kvinner og barn, noe som resulterte i en "konflikt med et høyt nivå av grusomhet", ifølge forskerne i studien publisert i tidsskriftet Archaeological and Anthropological Sciences.

Knokkelredskaper Kina

Forskerne fant flere redskaper under utgravningen, blant annet kniver med blad av stein og håndtak av knokler. Merker på skjelettene viser at det var kniver av denne typen som ble brukt til å skjære av hodene.

© Qian Wang/Texas A&M University School of Dentistry

Bosetningen hadde tre forsvarsgraver, noe som tyder på at det jevnlig var konflikter mellom honghefolket og nabostammene.

De fleste innbyggerne i Honghe-bosetningen var trolig bønder, fiskere og jegere. Forskerne har en teori om at en rivaliserende stamme bevisst valgte å drepe kvinner og barn for å ødelegge levebrødet til honghefolket. Angriperne tok deretter hodene som trofeer.

Forskerne tror at mennene kan ha vært borte fra bosetningen for å arbeide under angrepet, og at de sannsynligvis kom intetanende tilbake for å finne de massakrerte likene av sine kjære. Deretter valgte de å begrave dem i husene før de forlot bosetningen.

Forskerne antyder også at angriperne kan ha valgt ut ofrene sine til et " ritual med selektiv halshugging".

"Hodene til fiendens stammer var ettertraktet til spesifikke ritualer som hadde som mål å fange eller besitte fiendens sjel og energi", sier Qian Wang, medforfatter av studien, til Live Science. Det spesifikke ritualet kan ha krevd hodene til kvinner og barn.

Hvert skjelett hadde kuttmerker på nakkevirvlene, og flere hadde spesifikke V- og U-formede kutt på den andre nakkevirvelen. Angriperne brukte steinkniver med håndtak laget av knokler.

I tillegg til de mange skjelettene fant teamet også hodeskallene til fire menn i en grav utenfor et av bosetningens hus. Disse kan ha vært trofeer som medlemmer av honghefolket selv hadde tatt fra en annen fiendtlig stamme.