Lingchi – også kjent som «de 1000 kutts død» – var en gammel kinesisk tortur- og henrettelsesmetode som ble brukt helt frem til begynnelsen av 1900-tallet.
Når en dødsdømt ble dømt til lingchi, ble han først bundet til en trepåle. Bøddelen tok så en skarp kniv og begynte å skjære skiver av den dømtes kjøtt.
Bøddelen startet vanligvis med å skjære på brystet, der musklene ble fjernet til ribbeina var synlige. Så skar bøddelen kjøttet av armene og fortsatte nede på beina.
Ifølge overleveringer kunne noen ofre vri seg i smerte i timevis før de døde.
Smerten ble trukket ut gjennom lingchi
Avhengig av hvordan bøddelen grep an henrettelsen, kunne den dømte vri seg i smerte i timevis. Torturen stoppet først da den dømte utåndet – eller når bøddelen valgte å stikke det lidende offeret i hjertet med en kniv.
Hvis bøddelen var barmhjertig – eller hadde blitt bestukket av offerets familie – kunne han gjøre det første snittet ved halsen, slik at den dømte døde raskere. Når døden inntraff, ble liket av den drepte halshugget, partert og lagt i en kurv.
VIDEO: Se en kort film om lingchi
Lingchi betydde at straffen fortsatte etter døden
Som henrettelsesmetode var lingchi ekstremt smertefull, og den ble derfor først og fremst brukt ved spesielt alvorlige forbrytelser – for eksempel høyforræderi og massedrap.
I praksis ble lingchi ansett som en tredobbelt straff: Offeret ble ydmyket offentlig, led en smertefull død og ble samtidig straffet etter døden fordi liket var blitt vanhelliget. Ifølge konfutsianisme, som de fleste kinesere trodde på, måtte kroppen være intakt for å få et godt etterliv.
Offisielt ble lingchi skrevet ut av den kinesiske lovgivningen i 1905, men ifølge visse kilder ble den grusomme henrettelsesformen fortsatt brukt enkelte steder så sent som på 1920-tallet.