Historikere kan ikke si med sikkerhet når de første spionene begynte å snike seg rundt. Men den første historiske kilden som går i dybden på systematisk spionasje, er den kinesiske generalen og militærstrategen Sun Tzu (544-496 f.Kr.). I sitt verk Kunsten å krige forteller han at et velutviklet nettverk av spioner er den viktigste forutsetningen for militære seire, og at enhver krigsherre derfor bør ha mange spioner.
"Skjulte operasjoner er av største betydning i krig", skrev Sun Tzu og slo fast at en generals største prestasjon var "å undertvinge seg fienden uten kamp".
Sun Tzu mente at bruken av spioner kunne være av største betydning for utfallet av en krig.
Spioner har forskjellige roller
Ifølge Sun Tzu hadde militære spioner forskjellige oppgaver. Noen skulle infiltrere fiendens leir og innhente etterretning om fiendtlige planer. Andre hadde til oppgave å mate fienden med falske opplysninger og på den måten legge et tåkeslør som kunne forvirre. Videre bør en general alltid prøve å rekruttere fiendens spioner ved å bestikke dem og på den måten skaffe seg tilgang til fiendens dypeste hemmeligheter.
Flere av Sun Tzus ideer har vist seg så evig aktuelle at hans spionasjeteorier fremdeles brukes i undervisning ved militærakademier – blant annet i Kina.
