Økonomisk fremgang, teknologiske sjumilsskritt og enorme politiske ambisjoner – i de senere årene har Kina vokst frem som en markant global supermakt, men ifølge historikerne har Kina vært en supermakt flere ganger gjennom det store rikets historie.
Kina var for eksempel "det største og mest sofistikerte av alle riker på jorden" på 1600-tallet, skriver den amerikanske historieprofessoren og Kina-eksperten Jonathan Spence om Ming-dynastiet, som i perioden 1368-1644 hadde handelsforbindelser med store deler av verden.
Driftige kinesiske kjøpmenn kunne tjene formuer på å selge silke til utlandet.
Handel skapte stormakt
Andre historikere har påpekt at noen av de tidligere kinesiske rikene også kunne kalles stormakter, herunder Tang-dynastiet (618-907), som var et "kosmopolitisk imperium", Song-dynastiet (960-1279), som dannet rammen om "Kinas største tid”, og Qing-keisernes regjeringstid på 1700-tallet, som var “Kinas siste gullalder”.
Kinas historiske storhet skyldtes først og fremst at riket var uhyre effektivt til å bedrive handle – spesielt med tre spesifikke varer.
I det første årtusen e.Kr. hadde Kina monopol på silke, som var enormt ettertraktet over hele verden og bidro til å gi Kina fotfeste i Sentral-Asia, Midtøsten og Europa. På samme måte var porselen og senere te særdeles verdifulle varer som var med på å befeste Kina som global stormakt.