Kina sendte oppstrammer til dronning Victoria

Opium var forbudt i Kina, men det så Storbritannia gjennom fingrene med. Landets skip førte årlig tonnevis av det vanedannende rusmiddelet inn i landet. For å stanse uvesenet satte keiseren en embetsmann ved navn Lin Zexu til å skrive til dronning Victoria.

Opium var forbudt i Kina, men det så Storbritannia gjennom fingrene med. Landets skip førte årlig tonnevis av det vanedannende rusmiddelet inn i landet. For å stanse uvesenet satte keiseren en embetsmann ved navn Lin Zexu til å skrive til dronning Victoria.

Shutterstock

Guangzhou, Kina, 1839

Lin, keiserlig kommissær, formann for krigsrådet, visekonge for de to Kiang-provinser mv., sender hermed dette åpne brevet til dronningen av England.

Vår store keiser* utviser like stor godhet overfor både Kina og utlandet. Har vi overskudd, deler han med resten av verden. Sykdommer fjerner han på alles vegne. Han ser nemlig på verden som var han himmelen og jorden selv.

*

Keiser Minning (1782-1850), den 6. Qing-keiser, hadde dårlig forståelse for Europa og var avhengig av rådgivere som Lin Zexu.

Kongene over deres aktverdige land har hittil alltid utmerket seg ved sin høflighet og underdanighet.

Vi har lest hva dere så ofte har skrevet: “Våre landsmenn som reiser til Kina for å handle har alltid blitt godt og rettferdig behandlet av Hans Majestet Keiseren”.

Således har deres landsmenn i 200 år nytt godt av handelen, som er kilden til den velstand som deres land er kjent for.

© Svintage Archive/Imageselect

Lin Zexu

Levetid: 1785-1850.

Nasjonalitet: Kinesisk.

Erhverv: Visekonge, generalguvernør og keiserlig rådgiver under Qing-dynastiet.

Sivilstand: Gift og far til fem barn.

Kjent for: Lin Zexu huskes best for sin rolle som foregangsmann i kampen mot opiumshandel og britisk innflytelse i landet. Han var tross sin skepsis overfor utlendinger levende interessert i andre kulturer og samlet inn materiale til Haiguo Tuzhi, den første kinesiske boken om vestlige land.

Både gode og dårlige mennesker har gjennom tidene kommet hit. Noen av dem smugler opium i den hensikt å forføre det kinesiske folk og utbre giften til alle våre provinser.

Keiseren ble rasende da han hørte om det. Han har derfor sendt meg, sin kommissær, til Guangdong-provinsen for å undersøke saken.

Alle mennesker i Kina som selger eller røyker opium, kan nå få dødsstraff. Vi ser dessuten nærmere på de barbarer* som gjennom årene har solgt opium til folk her i Kina.Dog tar vi hensyn til dem som har angret og derfor brakt 20 183 kasser med opium fra lasterommet i deres skip og overgitt varene til oss.

*

Ordet barbar ble i datidens Kina brukt til å beskrive ikke-kinesere. Brukt om vesterlendinger hadde det en spesielt nedsettende klang.

Det har alt sammen blitt destruert, og hendelsen er rapportert til keiseren. Heldigvis vil Hans Majestet vise nåde for dem som frivillig overgir seg. Men det blir vanskelig å skåne dem som heretter forbryter seg mot forbudet.

Og siden vi nå har vedtatt nye regler, går vi ut fra at herskeren over deres aktverdige land vil instruere barbarene om nøye å overholde loven.

Deres land ligger mellom 60 og 70 tusen li* fra Kina. Og likevel kommer barbarenes handelsskip hit med det formål å tjene store penger.

*

Li er en kinesisk måleenhet for lengde. Enheten varierte over tid, men utgjorde under Qing-dynastiet mellom 537 og 645 meter.

Kinas velstand blir brukt til å bringe velstand til barbarene. Det betyr at den store profitt som barbarene får, faktisk blir tatt fra den andel som rettmessig tilhører Kina.

Med hvilken rett velger barbarene så å skade det kinesiske folk med et giftstoff? For selv om de ikke nødvendigvis har til hensikt å skade oss, så gjør de det allikevel i jakten på profitt.

Si meg, hvor ble det dog av deres samvittighet?

Rikelige mengder av billig opium på 1800-tallet gjorde mange kinesere avhengige. Stoffet sløvet og fikk brukerne til å forsømme arbeid og familie.

© Lanmas/Imageselect

Jeg har hørt at det å røyke opium er strengt forbudt i deres land*. Det skyldes at opiums skadevirkning er velkjent. Når dere ikke vil volde skade på deres eget land, hvor meget mindre rett har dere så ikke til å forvolde skade på Kina!

*

Opium var faktisk ennå ikke forbudt i Storbritannia. Stoffet ble solgt på apoteket og brukt som smertestillende middel.

Hva angår Kinas eksport, finnes det ikke en eneste ting som landet eksporterer som ikke er til gagn. Kan dere kanskje nevne en eneste ting fra Kina som har gjort skade i fremmede land? Ta nå f.eks. te og rabarbra*. De fremmede landene kan ikke unnvære varene bare én enkelt dag.

*

Rabarbra ble brukt mot forstoppelse i kinesisk medisin. Noen kinesere trodde at britene ville dø hvis de ikke fikk rabarbra.

Hvis Kina avskjærer eksporten uten tanke for dem som det kommer til å gå ut over, hva skal barbarene så gjøre for å opprettholde livet?

Med hensyn til ullklær og andre stoffer, så kan de ikke veves uten silke fra Kina. Hvis Kina stenger for eksport, hvordan skal barbarene så tjene penger?

Det samme gjelder andre matvarer som f.eks. slikkerier, ingefær og kanel, og bruksartikler som sateng og porselen. Alle disse ting er etterspurt av utlandet.

Varer som kommer fra andre land enn Kina er derimot bare leketøy. Vi kan kjøpe dem, eller vi kan klare oss uten.

Siden vi ikke trenger varene, hva avholder oss så fra å stenge grensene og stanse handelen? Men Det Himmelske Hoff tillater fortsatt uten videre te, silke og andre varer å bli sendt til utlandet. Dette skyldes intet annet enn
ønsket om å dele godene med alle folk i hele verden.

Det originale brevet har gått tapt, men Lins utkast er bevart.

Alle som innenfor det neste året bringer opium fra England til Kina ved et uhell, men som deretter går til bekjennelse og overgir sitt opium til oss, skal være fritatt for straff. Det samme gjelder dem som innenfor det neste halve året eksporterer opium til Kina fra India.

Men de som etter den tid fortsatt bringer opium inn i Kina, bryter loven med vilje, og de vil uten nåde bli henrettet, slik loven foreskriver.

Kjære dronning, få vennligst styr på dine ondsinnede folk, og sørg for å instruere dem behørig innen de reiser til Kina.

På den måten sikrer vi freden, og dere beviser for oss at dere er høflige og underdanige. Slik kan våre to nasjoner leve sammen og nyte fredens velsignelser.

Når du har mottatt denne meddelelse, vil du så svare med det samme og samtidig sende meg opplysninger om detaljene og omstendighetene vedrørende opiumhandelens opphør?

Sørg for ikke å utsette dette. Det ovenstående er hva jeg hadde å si.

Etterskrift

Lin Zexus brev ble trykket i avisen The Times. Britene ga seg ikke, i stedet sendte de krigsskip til Kina.

Konfrontasjonen førte til den første opiumskrigen (1839-1842), som betydde økt vestlig innflytelse i Kina og fortsatt opiumshandel.

Lin Zexu ble sendt i eksil i en fjern provins som straff for sin rolle i fiaskoen.