Verdens eldste myntverksted laget bisarre mynter

Historiens første mynter var store, tunge og temmelig upraktiske å slepe rundt på, viser et sensasjonelt funn fra Kina.

Historiens første mynter var store, tunge og temmelig upraktiske å slepe rundt på, viser et sensasjonelt funn fra Kina.

H. Zhao, Shutterstock

I Guanzhuang i Kinas sørøstlige Hunan-provins har arkeologer gjort et spektakulært funn. Under utgravningen av et eldgammelt bronsestøperi fant de en samling leireformer fra perioden 640 til 550 f.Kr. som har blitt brukt til å fremstille mynter i.

Funnet gjør bronsestøperiet til verdens eldste myntverksted. I tillegg fant arkeologene to mynter som var blitt støpt på stedet.

"Å fremstille mynter er en av de mest revolusjonerende økonomiske oppfinnelsene i menneskehetens historie", forklarer Hao Zhao ved Zhengzhou universitet, som sto bak utgravningen.

Arkeologene fant ikke færre enn 54 leiregjenstander som hadde blitt brukt til å støpe mynter med. De var alle av samme størrelse.

"Leiregjenstandene var med stor presisjon fremstilt ved bruk av måleverktøy for å regulere størrelsen og minimere forskjeller", konkluderer de kinesiske arkeologene.

Dronefoto fra utgravningen av myntverkstedet. Røde prikker angir funn av leireformer til mynter; grønne prikker angir hvor ferdige mynter ble funnet.

© Z. Qu & H. Zhao/Zhengzhou University

Myntene avløste virkelige spader

Myntene som ble produsert i myntverkstedet under Kinas Zhou-dynasti (1022 f.Kr. til 256 f.Kr.), var formet som 10 x 5 cm store miniatyr-spader. Historikere kaller dem derfor spademynter.

Opprinnelig hadde kineserne brukt virkelige verktøy som betalingsmiddel – f.eks. store spader – så da Kina gikk over til å produsere mynter, var det naturlig å forme dem som små spader.