Dinosaurer er en relativt moderne "oppfinnelse", ettersom de første fossilene av de store forhistoriske dyrene ble identifisert og vitenskapelig beskrevet først på 1800-tallet.
Mennesker som levde i oldtiden, hadde derfor ingen anelse om at kloden hadde vært bebodd av store reptiler for millioner av år siden.
Likevel fant folk også for flere tusen år siden fossiler og knokler av gigantiske fortidsdyr.
Men fordi de ikke kjente til dinosaurer, trodde mange oldtidsfolk at fossilene måtte tilhøre skapninger fra sagn og myter.
Den kinesiske historikeren Chang Qu skrev for eksempel på 300-tallet at hans landsmenn hadde funnet knokler fra en drage i Sichuan-regionen.
Flere greske og romerske kilder omtaler gigantiske knokler som jordiske levninger etter helter fra mytologien.
Ifølge historikeren Herodot (480-480 f.Kr.) ble det for eksempel funnet et skjelett som skulle tilhøre sagnhelten Orestes. Skjelettet var over fem meter langt.
Selv romerske keisere så på knoklene med stor nysgjerrighet. Under Tiberius' regjeringstid (14-37 e.Kr.) ble byen Pontus i dagens Tyrkia rystet av et kraftig jordskjelv.
Store knokler dukket opp fra bakken, og lokalbefolkningen var redde for å røre ved dem av frykt for å pådra seg gudenes vrede. De sendte imidlertid en av de 30 cm lange tennene til Tiberius, som umiddelbart sendte en ekspert for å vurdere størrelsen på sagnhelten ut fra tannen. I dag mener forskerne at romerne hadde funnet skjelettet av en steppemammut.
Knokler fra store forhistoriske dyr er kjent fra et gresk leirkar for vin og vann fra 500-tallet f.Kr.
Mystiske knokler førte til fabeldyr
Noen eksperter har antydet at skapningene som er kjent fra antikkens myter, kan ha oppstått fordi oldtidsfolk snublet over knokler fra dinosaurer og andre utdødde dyr.
Historikeren Adrienne Mayor mener for eksempel at griffen kan stamme fra fossile rester av dinosauren Protoceratops andrewsi, hvis skjelett ligner på et pattedyr med fuglehode.
Paleontologen Othenio Abel foreslo i 1914 at fossiler av forhistoriske elefanter kan ha inspirert til den enøyde kyklopen, fordi elefantens hodeskalle har et hull i midten for snabelen, som kan forveksles med et stort øyehull.