Knokkelrester avslører: Neandertalerne var kannibaler
Etter knokkelfunn i Belgia er forskerne sikre i sin sak: Neandertalerne var kannibaler.
Knokkelrester fra Belgia tyder på at neandertalerne ikke bare var på jakt etter dyr - de var også ute etter mennesker.
Neandertalerne rev huden av hverandre, skar likene opp og gravde margen ut av de dødes knokler.
Det viser knoklerester som har dukket opp i Goyet-grottene i Belgia. Forskerne har tidligere hatt mistanke om at neandertalerne i Nord-Europa var kannibaler, men det belgiske knokkelfunnet er det første beviset som kan være med på å bekrefte teorien.
Menneskeskapte skader
Knokkelrestene er mer enn 40 000 år gamle og bærer preg av menneskeskapte skader i form av blant annet skjæremerker og dype hakk.
Det er derfor usannsynlig at de ble drept av dyr eller som følge av ulykker.
Forskerne vet ennå ikke med sikkerhet om neandertalerne drepte hverandre for å få mat på bordet eller som en symbolsk handling. Men de har en klar teori:
"Knokklerestene gir oss anledning til å tro at neandertalerne var kannibaler," sier Hervé Bocherens fra Center for Human Evolution and Palaeoenvironment.
Han henviser til at de fleste knokkelrestene som lå i grottene stammer fra skinne- og lårbein. Det er noen av kroppsdelene på et menneske som inneholder aller mest kjøtt og beinmarg.
Knokler ble til redskaper
Skadene på knoklene tyder på at det var snakk om en grundig prosess når neandertalerne drepte hverandre - en prosess som involverte både flåing og kraniebrudd.
Forskerne mener at neandertalerne deretter slepte likene inn i grottene for å spise dem. Til slutt ble knoklene som var igjen slipt og tilpasset slik at de kunne brukes som redskaper.
De mer enn 40 000 år gamle knoklene er det første konkrete tegnet på at kannibalisme eksisterte mellom neandertalerne som holdt til nord for Alpene.