Rundt år 200 forlot innbyggerne i mayabosetningen El Mirador nord i Guatemala plutselig byen. Bortsett fra en kort periode på 900-tallet forble stedet ubebodd, og trær og planter oppslukte steinhus og tempelpyramider.
Først ca. 1000 år senere, da arkeologer begynte å utforske området i 1978, dukket El Mirador frem igjen fra glemselen.
Utgravningene pågår fortsatt, og nå har forskerne tatt i bruk den nyeste teknologien. Med såkalt lidar, en spesiell radar som gjør det mulig å «se» gjennom jungelens tette trekroner fra luften, har arkeologer utforsket området. Resultatene av den nye forskningen danner, sammen med tidligere utgravninger, et bilde av et enormt, glemt mayarike som arkeologene foreløpig bare har avslørt en flik av.
Pyramidebygging krevede enorm arbeidsstyrke
Da arkeologer først gravde seg gjennom den sammenfiltrede jungelen i El Mirador i 1978, fikk størrelsen på byen dem til å anta at byen var grunnlagt i mayasivilisasjonens såkalte klassiske periode, som strakte seg fra ca. 250 til 900 e.Kr.
Men funn av blant annet steinsteler med ornamentikk i en mye eldre stil gjorde det raskt klart at byen var grunnlagt helt tilbake til rundt 600 f.Kr.
På dette tidspunktet hadde mayaene allerede utviklet både et skriftspråk og en kalender. Men det var den gjengse oppfatningen i forskningen at det først var i den klassiske perioden at større riker med mektige konger oppsto.
De nye funnene snudde imidlertid den tanken fullstendig på hodet. Byens størrelse alene avslørte at mayaene allerede på 600-tallet f.Kr. hadde betydelige organisatoriske ferdigheter.
Siden den gang har El Mirador bare ført til flere og flere imponerende oppdagelser ledet av den amerikanske arkeologen Richard D. Hansen. Med ham som utgravningsleder ble det blant annet funnet tre store pyramider i området, hvorav den største, La Danta, med sin 27 meters høyde og et rommål på 2 800 000 m3 er blant verdens største.
Jungelen har overtatt ruinene i El Mirador, men mindre pyramider som denne finnes mange steder.
Byggingen krevde minst 15 millioner dagsverk, og forskning har vist at steinene ble hentet fra et steinbrudd som lå mer enn 600 meter unna byggeplassen.
«Det krevde 12 mann for å bære én enkelt blokk, som veide 450 kg», fortalte Hansen i 2011.
Han hadde da undersøkt 51 oldtidsbyer i det såkalte El Mirador-bassenget og var ikke i tvil.
«Det vi ser her, er det første statssamfunnet på den vestlige halvkule – tusen år før noen forventet det», sa han den gang.
3D-modell av hvordan det enorme pyramidekomplekset La Danta så ut før det ble forlatt.
Avansert teknikk finner glemte byer
Å foreta utgravninger i den dype jungelen er imidlertid utrolig vanskelig og kostbart, så allerede fra 2015 sto Hansen i spissen for et forskerteam som utforsket både El Mirador og byens umiddelbare omgivelser ved hjelp av lidar.
Lidar – en sammenskriving av «light» og «radar» – avleser fra luften avstanden til objekter på bakken ved hjelp av laserteknologi. Teknikken fungerer selv i tett vegetasjon, som i jungelen i Guatemala.
Med tilstrekkelig mange målinger kan forskerne utarbeide nøyaktige 3D-bilder av jordens overflate i det skannede området. Etter mange års arbeid er de nyeste resultatene publisert, og de bekrefter Hansens antakelser.
Bildene viser at rundt El Mirador ligger det ikke mindre enn 417 hittil ukjente, forlatte byer og landsbyer, samt hundrevis av andre strukturer inkludert flere seremonisteder.
Bosetningene er bygget i samme tidsrom som El Mirador og forbundet med et 170 km langt nettverk av brede veier, en konstruksjon som må ha krevd en stor organisasjon ledet av en overordnet ledelse. Veiene har vært bygget over områdets myrlendte terreng og var fra 9 meter til hele 40 meter brede.
Det er derfor intet mindre enn beviset på en større sivilisasjon som lidarstudiene har funnet frem til.
«Lidar har vært revolusjonerende for arkeologien i dette området, der den tropiske skogen gjør sikten svært begrenset. Lidar gjør det mulig for oss å se ting i et stort perspektiv og en større sammenheng. Forskningen betyr at vi kan se dette området for første gang, og dataene er transformative for det vi vet», sier Marcello Canuto, direktør for det mellomamerikanske forskningsinstituttet ved Tulane universitet.
Lidar-bilder viser at El Mirador var en del av et nettverk av byer forbundet med veier.
Hansen og forskerteamet hans har blant annet identifisert minst 30 tidligere ballspillarenaer, flere titalls monumentale strukturer brukt til religiøse og politiske seremonier, og 195 vannreservoarer.
Strukturen med mindre byer rundt en storby ligner også på bebyggelsene ved Tikal, hovedby og hjemsted for eliten i mayasivilisasjonens klassiske periode. Dette tyder på at El Mirador har lagt grunnsteinen for byggingen av de senere mayasamfunnene som forskerne vet mer om.
Forskning har datert sivilisasjonen rundt El Mirador til å ha eksistert fra rundt 1000 f.Kr. til 150 e.Kr. Det er imidlertid fortsatt et mysterium hvorfor mayaene plutselig forlot det store riket rundt år 200.
En teori går ut på at massiv avskoging simpelthen gjorde det umulig å dyrke jorden. Trærne ble felt fordi de blant annet skulle brukes til fremstilling av de mange ornamentene som preger El Miradors templer og monumenter, lyder tesen.
Men det endelige svaret ligger, som El Miradors mange andre hemmeligheter, fortsatt gjemt dypt inne i Guatemalas jungel.