Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Mayarikets mystiske undergang

For 1100 år siden begynte mayariket plutselig å falle fra hverandre. Den ene storbyen etter den andre ble rammet i løpet av få år, og nå strever arkeologene med å finne årsaken til at det høyt utviklede samfunnet brøt sammen så fort.

Shutterstock

Maya-sivilisasjonen blomstret i århundrer i våre dagers Mexico, Guatemala, Belize og Honduras.

Midt inne i de ufremkommelige junglene bygget de mellom-amerikanske indianerne byer med titusenvis av innbyggere og forbandt dem med hundrevis av kilometer vei.

Uten bruk av metall eller hjul oppførte de attpåtil mektige pyramider.

Men etter generasjoners fremskritt og velstand kollapset riket lenge før europeerne nådde frem til Amerika. En etter en ble byene forlatt og oppslukt av jungelen.

Nyere forskning kan tyde på at mayaene faktisk ble et offer for sin egen suksess.

Uten å vite det undergravde de sin egen eksistens år etter år.

© Shutterstock

Penger grodde på trær

Mayaenes vasallstater betalte tributt med sekkevis av kakaobønner.

En av de første oppdagelsesreisende i området, den spanske krønikeskriveren Gonzalo de Oviedo y Valdés, noterte i sitt verk fra 1526 at kakaobønner også ble brukt som betalingsmiddel.

10 små bønner var nok til å kjøpe en kanin. Det samme kostet en natt hos en prostituert, mens en slave kostet omlag 100 bønner.

Mayaene elsket en varm sjokoladedrikk som de kokte av kakaopulver, chili og maismel.

Ifølge mayaenes tro var kakao regnguden Kons mat, og gudens blod ga næring til kakaotreet – til glede for mennesker.

Overflod tiltrakk indianerne

Siden mayaene ikke etterlot seg skriftlige kilder om de første mange hundre årene av sivilisasjonen, bygger forskernes kunnskap om maya-indianernes tidligste historie først og fremst på arkeologiske funn.

Rester av potteskår og religiøse steinstøtter dokumenterer at en rekke stammer rundt år 2500 f.Kr. bosatte seg i Mellom-Amerika, der mayaene senere bygde sine viktigste bystater.

Stillehavet og Karibiahavet bød på gode muligheter for fiske, og jorden var ideell for dyrking av mais, bønner, poteter og gresskar når bare landsbyboerne brente et lite stykke skog om gangen for å dyrke det i noen år og deretter gi det tilbake til skogen.

I skogene kunne de tidlige mayaene samtidig jakte på velsmakende hjort, og elvene var fulle av fisk. Den lette tilgangen på mat ga raskt grobunn for en massiv befolkningsvekst.

Små, spredte bosettinger utviklet seg gradvis til større byer, som i løpet av de følgende århundrene vokste til regulære bystater forbundet av et utall stier og brolagte veier som snodde seg på kryss og tvers gjennom det stadig mer oppdyrkede jungellandskapet.

Trær skjulte kjempeby

En av de tidligste maya-metropolene som arkeologene kjenner til, er ruinbyen El Mirador, som var fullstendig skjult i over 1000 år.

Skjult av trekronene ligner El Mirador fra luften bare små forhøyninger i landskapet, men de mange haugene og åsene skjuler et stort antall templer, palasser og pyramider bygd av mayaene for over 2500 år siden – og det midt i et av de mest ugjestfrie og uframkommelige områdene i verden.

Byen i det nordlige Guatemalas villniss var så godt skjult av skogen at den først ble oppdaget i 1926. Og ikke før i 1978 startet man arkeologiske utgravninger av stedet.

De senere årene har utgravingene av byen for alvor skutt fart, og El Mirador blir nå beskrevet som mayasivilisasjonens vugge – den første egentlige storbyen og maktfaktoren i det gamle mayariket.

Midt i jungelen blomstret byen opp omkring 600 f.Kr., og den hadde sin storhetstid i perioden fra 300 f.Kr. til 100 e.Kr.

El Mirador blir nå betegnet som maya­sivilisasjonens vugge.

Flere eksperter mener at El Mirador i sine velmaktsdager arealmessig var like stort som dagens sentrale Los Angeles.

El Mirador huser blant annet de imponerende tempelkompleksene El Tigre og La Danta.

Sistnevnte er med en høyde på over 70 meter og en grunnflate som tilsvarer 36 fotballbaner den største pyramiden i verden.

La Danta er så stor at både oppdagere og arkeologer tidligere trodde at plantedekket ikke skjulte et tempel, men derimot et fjell.

Valgte alltid det vanskelige

Mens El Mirador blomstret omkring år 0, la andre mayaer grunnsteinene til en rekke byer som siden skulle matche den tidlige storbyen i både pomp, prakt og innbyggertall.

Århundrene fra ca. 250 e.Kr. og framover ble mayaenes storhetstid.

I en rekke konkurrerende bystater regjert av eneveldige konger fant man eksempler på sofistikert kunst, kultur og samfunnsbygging.

Hvordan mayaene skapte sine imponerende byer og byggverk var lenge en gåte for forskerne.

Mysteriet ble ikke mindre av at alle de enorme pyramidene er reist med enkle verktøy og uten bruk av hjulet.

Under mange arkeologiske utgravinger i det gamle mayariket har forskerne funnet steinmeisler og trehammere, men ingen metallverktøy – selv om arkeologene i dag vet at mayaene behersket smiekunsten.

Fraværet av metallverktøy har fått ledende mayaeksperter til å anta at mayaene alltid søkte den vanskeligste løsningen og den største arbeidsinnsatsen når de bygde sine kolossale byggverk.

Antakelig fordi mayaene mente at gudene verdsatte en gjenstand eller et byggverk høyere hvis det hadde krevd store ofre å bygge.

Mayaene hadde ikke tilgang til trekkdyr, og derfor krevde arbeidet enorme mennes­kelige anstrengelser.

Mayasamfunnet var så rikt at det hadde overskudd til å lage vakre kunstverk.

© Universal History Archive/Getty Images

I dag vet vi at det var mulig å reise alle byggverkene fordi enhver maya måtte stå til rådighet for kongen. På den måten sikret maya-herskerne seg en gigantisk arbeidsstyrke som kunne utføre jobben.

Når arbeiderne satte opp et tempel, hogg de først ut store kalksteiner i store steinbrudd. Steinene, som kunne veie opp mot 100 kg, ble båret av arbeiderne til byggeplassen i en sele viklet rundt pannen og overkroppen.

Her sto andre arbeidere klare til å løfte steinene opp på høyere og høyere trestillaser etter hvert som byggverket skjøt i været.

På store bål i utkanten av byene strevde andre arbeidere med å brenne kalkstein til pulver før de slepte det tunge steinpulveret til byggeplassen for å røre det ut med vann.

Til slutt smurte murerne kalkmassen omhyggelig på bygningene ­slik at overflaten kom til å framstå som både glatt og vakker.

Forskerne anslår at mayaene felte over 400 hektar regnskog for hver gang de skulle brenne kalk til bruk på bare ett enkelt byggverk.

Mayaenes rike var splittet

I løpet av mayaenes mer enn 3000 år lange historie var det ingen konge som hadde makten over hele det mellom-amerikanske folket. I stedet besto mayariket av en rekke mindre stater som lå i evig kamp.

Shutterstock

Mayaene bodde i vår tids Mexico (1), Belize (2) og Guatemala (3).

I mayaenes gullalder dominerte de sørligste byene, men de var de første som kollapset. Siden rykket makten nordover.

Shutterstock

El Mirador

Storhetstid: 300 f.Kr.-100 e.Kr.
Innbyggere: 100.000.

El Mirador ble først oppdaget i 1926. Byen kan meget vel ha vært mayaenes første storby. Den huser bl.a. La Danta-pyramiden, som trolig er verdens største.

Al Argueta/Imageselect

Tikal

Storhetstid: 200-900 e.Kr.
Innbyggere: 100.000.

Tikal erobret fra slutten av 300-tallet så mange byer at storbyens herskere nesten kom til å regjere hele mayariket. Uvisst av hvilken grunn ble byen plutselig forlatt i løpet av bare 30 år.

Shutterstock

Calakmul

Storhetstid: 400-900 e.Kr.
Innbyggere: 50.000.

Calakmul lå i nesten konstant krig med rivalen Tikal – en kamp som Calakmul dro mange andre byer inn i. På det meste regjerte Calakmulrikets konge over 1,75 mill. mayaer.

Shutterstock

Caracol

Storhetstid: 500-900 e.Kr.
Innbyggere: 180.000.

Caracol var en av de største byene i Yucatáns lavland og spilte en avgjørende rolle i mayaenes gullalder gjennom å danne skiftende allianser med de to rivaliserende storbyene Tikal og Calakmul.

Shutterstock

Palenque

Storhetstid: 600-750 e.Kr.
Innbyggere: Ukjent – kanskje 200.000.

Palenque huset noen av mayaenes største og viktigste templer og palasser. Et av de flotteste,den mektige kong Pakals begravelsespyramide “Innskriftenes Tempel”, var nøkkelen til tydningen av mayaenes hieroglyfer.

Universal History Archive/Getty Images

Uxmal

Storhetstid: 850-925 e.Kr.
Innbyggere: 15.000.

Bak Uxmals bymurer lå bl.a. to store pyramider og et imponerende, tempel i fire fløyer bekledd med mosaikker.

Universal History Archive/Getty Images

Chichén Itzá

Storhetstid: 800-1200 e.Kr.
Innbyggere: 50.000.

Chichén Itzás herskere regjerte store deler av den nordlige Yucatánhalvøya. Byen skiller seg ut med åpne plasser og fravær av hieroglyffer.

Shutterstock

Mayapán

Storhetstid: 1200-1450 e.Kr.
Innbyggere: 17.000.

Mayapán blomstret etter Chichén Itzás storhetstid og ble Yucatáns mektigste. Mayapán var likevel langt mindre enn fortidens metropoler.

Shutterstock

Mayaene behersket matematikk

Byggingen av de enorme templene og palassene krevde likevel mye mer enn gips og hardt strevende arbeidere. Konstruksjonene ville ha vært umulige uten mayaenes avanserte matematiske kunnskap.

I dag vet forskerne at mayaene var en av de første sivilisasjonene som opererte med tallet 0 og at de konstruerte mange av sine bygninger ut fra prinsippet om det gylne snitt, som arkitekter fortsatt bruker som rettesnor.

Jungelfolkets tallsystem forstår vi takket være den franske lingvisten Constantine Samuel Rafinesque-Schmaltz.

Det franske multigeniet oppdaget i 1810 at indianerne brukte et spesielt 19-tallssystem der en prikk betyr 1, mens en vannrett strek betyr 5.

Tallet 0 ble markert ved et muslingskall. Systemet var lett å bruke, og mayaene brukte blant annet kaffebønner som de la ut på bakken når de skulle regne.

Mayaene brukte allerede i år 500 f.Kr. avanserte kalendere for å bestemme når de skulle så og når de skulle høste.

De hadde to parallelle kalendere – en religiøs kalender med 260 dager på et år, og en kalender med 365 dager, som fulgte solen og årstidene.

Kalendersystemet gikk tilbake til år 3114 f.Kr. og helt fram til 2012, og mayaene visste til og med hvordan de skulle korrigere for skuddår, akkurat som vi gjør i dag.

Mayaene var samtidig det eneste folket i Amerika som hadde utviklet et fullt og komplekst skriftspråk, og mayasivilisasjonen var blant de få som gjorde det til en del av kulturen å formidle samtiden til bruk for ettertiden.

Et av de tydeligste eksemplene har arkeologene funnet i byen Palenque.

Under den mektige kong Pakals nesten 70 år lange styre fikk byens innbyggere oppført en lang rekke storslåtte bygninger, og Pakal etterlot seg en uvurderlig mengde skriftlige kilder i form av hieroglyfer på steintavler og tempelmurer.

I det såkalte «Innskriftenes tempel» – som er Pakals egen grav­pyramide – har arkeologene f.eks. funnet ­ en steintavle med en av de lengste mayateks­tene på over 600 hieroglyfer.

Dessverre gikk et utall av andre mayakongers beretninger tapt da spanjolene erobret Mellom-Amerika. De katolske spanjolene så det som en hellig plikt å konvertere de hedenske indianerne til kristendommen.

Mayaene visste å korrigere for skuddår, som vi gjør i dag.

Prester og munker betraktet mayaenes kompliserte skrifter og enigmatiske hieroglyfer som Djevelens verk, og alt som luktet litt av indianernes tro og mytologi ble derfor konfiskert og ødelagt.

I Guds navn brente spanjolene tusenvis av mayaenes spesielle utbrettsbøker, som var skrevet på papir laget av bark. Bare fire utbrettsbøker, de såkalte Madrid, Dresden, Paris og Grolier Kodex, overlevde spanjolenes herjinger.

Også de lærde mayaene som skrev ned folkets historie på ”Djevelens språk” ble brent på bålet, og kjennskapen til det gamle mayaskriftspråket forsvant derfor ganske raskt.

På 1700-tallet var skriftspråket så godt som dødt. Sammen med hieroglyfer på templer, monumenter og keramikk er de fire bevarte utbrettsbøkene i dag et viktig redskap i språkforskernes utrettelige forsøk på å forstå mayaenes alfabet.

Lenge var mayaenes skriblerier det rene kaudervelsk, men i 1984 knekket det den gang bare 18 år gamle geniet David Stuart endelig koden.

Den unge amerikaneren videre­utviklet en gammel teori om at maya-hieroglyfene ikke var bokstaver eller ord slik de fleste forskere hittil hadde trodd.

I stedet brukte mayaene et fonetisk alfabet der hvert enkelt tegn representerte en lyd.

Stuart oppdaget at mange større hieroglyfer var sammensetninger av flere mindre hieroglyfer, og at opptil 15 forskjellige tegn kunne representere én enkelt lyd.

Nettopp derfor hadde tidligere lingvister hatt pro­­blemer med å kode og­ forstå mayaenes skriftspråk.

Med Stuarts oppdagelse har tolkingen av mayaenes hieroglyfer de siste tiårene tatt et kvantesprang, og forskerne kan nå lese omkring 80 prosent av de over 800 tegnene i det komplekse alfabetet.

Hieroglyfene har avslørt at de høyt utviklede mayaene ikke bare var eksperter i matematikk, arkitektur og astronomi, men også i krigføring og menneskeofringer.

Gigantisk pyramide lå gjemt i jungelen

Rundt 600 f.Kr. oppsto byen El Mirador midt i den ufremkommelige jungelen. I løpet av et par århundrer vokste den i størrelse og ble hjemsted for over 100.000 mayaer.

Banebrytende metoder i jordbruket var årsaken til at mayaene kunne brødfø en storby midt i en sumpete regnskog.

Etter regntiden hentet mayaene leire fra oversvømte elver og reduserte surhetsgraden i torven ved å tilsette kalk. Deretter gjødslet de åkrene sine med gjørma og fikk fruktbart jordbruksland.

Innbyggerne i El Mirador var overbevist om at høyere makters velsignelse var årsaken til deres rikdom, og under ledelse av mektige konger bygde de La Danta-pyramiden for å hedre gudene.

Arkeologer anslår at det tok 15 millioner arbeidsdager å bygge den – tilsvarende 5000 manns arbeid i åtte år.

Man tror at mayaer fra hele området valfartet til El Mirador for å be om gode avlinger ved foten av pyramiden.

© National Geographic Image Collection/Bridgeman Images

La Danta overgikk pyramidene

  • La Danta

    Land: Guatemala
    Byggeår: Ca. 300-315 f.Kr.
    Høyde: 72 m
    (kun 24 m er gravd ut)
    Grunnplan: 257.000 m²
    Volum: 2,8 mill. m³

  • Kheopspyramiden

    Land: Egypt
    Byggeår: Ca. 2580-2550 f.Kr.
    Høyde: 146,5 m
    Grunnplan: 52.900 m²
    Volum: 2,6 mill. m³

Menneskeofringer var utbredt

Mayaskriftene forteller historier om bystater som konstant lå i krig med hverandre i forsøket på å bli den dominerende makten i riket.

Men ikke på noe tidspunkt ble en enkelt konge så mektig at han kunne regjere over hele mayariket.

Storbyen Tikal kom nærmest da innbyggerne der fra slutten av 300-tallet og noen hundre år framover underla seg en rekke mindre byer som vasaller.

Mayaenes skrifter avslører også en religiøs kultur der menneskeofringer til gudene var utbredt.

Ofte ble kongen i en fiendtlig bystat ofret etter en seier i krig, men også i fredstid måtte mayaene bringe blodsofre for å tilfredsstille gudene og sikre samfunnets trivsel.

Som regel var ofrene fanger eller slaver, men også mayaene selv kunne bli nødt til å ofre sitt blod for konge og fedreland. I så fall var den ofrede sikret ære for evig tid.

Selv mayaenes herskere måtte av og til blø for gudene. Et av de helligste ritualene krevde at kongen gjennomboret forhuden på penisen og lot blodet dryppe på papirstrimler som så ble brent.

Seremonien skulle etter sigende åpne en dør til gudenes rike slik at prestene i røyken fra det brente papiret kunne se gudene og kommunisere med dem.

Mayaene prøvde også å behage gudene gjennom fysiske konkurranser, og særlig populært var ballspillet pok-ta-pok.

De nøyaktige reglene er ukjent, men selve spillet gikk ut på å holde en stor gummiball i bevegelse uten å bruke hender eller føtter. Ballen symboliserte solen og dermed naturens rytme.

Derfor kjempet spillerne om å unngå å være på det laget som ”stoppet solen”.

Et nederlag vanæret gudene og kunne resultere i en dårlig avling. Derfor måtte lederen på det tapende laget – eller muligens hele laget – ofres for å mildne gudenes reaksjon.

Forskjellige avarter av dette blodige spillet var utbredt over hele Mellom-­Amerika i mer enn 2000 år.

Storbyene kollapset

Mayaenes iherdige forsøk på å gjøre gudene til lags viste seg å ikke være nok til å redde sivilisasjonen deres fra den truende undergangen.

Allerede i år 150 e.Kr. hadde storbyen El Mirador på mystisk vis blitt forvandlet til en spøkelsesby – et varsel om hva som senere skulle hende i noen av de mektigste bystatene fra mayaenes storhetstid.

Fra ca. år 800 rammet katastrofen flotte byer som Tikal, Caracol og Palenque. Alle disse kollapset og ble for­latt på noen få tiår.

Den siste nedskrevne datoen funnet i Palenque er 799. 20 år senere stoppet all bygging i Copán. I Caracol ble det slutt på hieroglyf-hoggingen i 859 mens det siste skrift­tegnet i Tikal ble hogd ut i 879.

Befolkningstallet i lavlandet i sør, der alle de mektigste byene lå, stupdykket på mindre enn 100 år fra nesten 10 millioner til under 2 millioner.

Bare en håndfull byer lengst sør i riket besto. Hva som er grunnen til dette, er fortsatt et stort mysterium for historikerne.

En del av mayaene vandret nordover under og etter at de store byene hadde kollapset. De endte opp i byer som Uxmal, Mayapán og Chichén Itzá aller lengst nord på Yucatánhalvøya.

Menneskeofringer skulle blidgjøre mayaenes blodtørstige guder.

© De Agostini Picture Library/Bridgeman Images

Der ble mayakulturen blandet med tradisjoner fra andre folkeslag og levde videre i noen hundre år til.

Men om byene i nord fikk en massiv befolknings­vekst, nådde de nye makt­sentrene, Chichén Itzá og Mayapán, aldri opp på samme nivå som bystatene i sør fra mayaenes storhetstid, som arkeologene i dag kaller den klassiske perioden.

Byene i den nye, postklassiske perioden var ikke lenger styrt av guddommelige konger, men ble i stedet omdannet til en slags militærdiktaturer ledet av overklassen.

Stjernene spilte nå en stor rolle i mayaenes liv, og viktige beslutninger ble tatt med utgangspunkt i særlig planeten Venus’ posisjon.

Det beste eksempelet på yucatán-mayaenes astronomiske kunnskap troner ennå over ruinene av Chichén Itzá. ”El Castillo”, også kjent som Kukulkans tempel, er verdens største kalender: en drøyt 30 meter høy trinnpyramide med nøyaktig 365 trinn til toppen – ett trinn for hver dag i året.

På hver side av trappen var pyramiden delt inn i ni nivåer, som sammenlagt representerte de 18 månedene som mayaenes kalender varte.

Tørken gikk hardt ut over jordbrukets avlinger og fikk grunnvannet til å synke.

Når solen falt perfekt på pyramiden, formet skyggene en slange – halvguden Kukulkan – som buktet seg nedover pyramiden mot bakken. Og når Kukulkan kom på besøk, stod regntiden for døren.

Men Chichén Itzás storhetstid varte bare et par århundrer.

Så led storbyen i nord samme skjebne som mayakongenes byer i sør: Byen brøt sammen på mystisk vis.

Utviklingen og byggingen stoppet opp, og befolkningstallet stupte. Mayapán led senere samme skjebne.

Kollapsen hadde mange årsaker

Historikere og arkeologer har lagt fram en rekke teorier om årsakene til mayasamfunnenes kollaps.

Noen mener at handelsveiene etter hvert endret seg slik at de store handelsbyene ble liggende i bakevjen og at innbyggerne derfor flyttet til områder med større aktivitet – eller at innbyggerne i stort antall forlot bystatene i protest mot de evinnelige krigene.

Nyere forskning peker på at mayaene også selv var skyld i undergangen. Den massive befolkningsveksten i byene medførte et enormt forbruk av ressurser.

Bøndene, som skulle brødfø den raskt voksende befolkningen, så seg nødt til å kutte ut den tradisjonelle brakkleggingen, noe som tærte hardt på næringsstoffene i jorda.

I det nordlige Belize står det såkalte Masketempelet som mayaene oppførte ca. 200 f.Kr. Templet rommet en kongegrav.

© Shutterstock

For å få nok jord ble det hogd ut en masse skog på åsdragene over lavlandet, der byene og åkrene opprinnelig lå.

Uten regnskogens rotnett, ble jorda hurtig vasket bort under kraftige regnskyll. Den næringsfattige jorda fra åsdragene ble skylt nedover dalene der den ikke bare gjorde jorda mindre fruktbar men også ble skylt videre ut i elvene.

Samtidig felte mayaene mer og mer skog for å brenne kalk til å smøre på alt fra storslåtte byggverk til mindre hus.

Arke­ologene mener at den gigantiske skogs­driften resulterte i tørke i store områder ­ av mayaenes ellers fruktbare land på 700- og 800-tallet – nøyaktig det tidsrommet da mayaene forlot byene sine.

Tørken gikk hardt ut over avlingene i jordbruket og gjorde det allerede sparsomme grunnvannet langt nede i bakken under mayaenes byer enda mer utilgjengelig.

Og de allerede store svingningene ­i nedbørsmengdene fra år til år, som kjennetegner mayaenes hjemland, gjorde antakelig at de tørreste årene bare ble enda mer ufruktbare.

I takt med at det ble mindre mat og mindre vann, mener noen forskere at mayaenes kriger ble enda mer intense fordi de forskjellige bystatene konkurrerte om stadig færre ressurser.

Krigene forverret matsituasjonen ytterligere fordi bønder som slo seg ned langt unna sine hjembyer risikerte å komme for tett på en fiendtlig by og måtte betale med livet.

Kun fire av mayaenes skrifter overlevde spanjolenes ankomst på 1500-tallet.

© Bridgeman Art Library/Ritzau Scanpix

Bøker av bark rommer mayaenes hemmeligheter

Kun fire av mayaenes bøker overlevde europeernes ankomst. De såkalte maya-kodekser er fylt med mysterier.

Da de spanske conquistadorer erobret Mellom-Amerika utgjorde hundrevis av bøker en del av krigsbyttet.

De tynne heftene var tettskrevne med maya-hieroglyfer som europeerne ikke kunne tyde.

Biskopen av Yucatánhalvøya i Mexico, Diego de Landa, forklarte i et brev om deres skjebne:

“Vi fant et stort antall bøker skrevet med disse tegnene, og da de ikke inneholdt annet enn overtro og løgn om Djevelen, brente vi dem alle”.

Kun fire kodekser overlevde, og i dag er ekspertene i stand til å lese 60-70 pst. av mayaenes nesten 800 skrifttegn.

Men selv om ordene kan leses, forstår vitenskapsfolkene ennå ikke mye av meningen.

De vet dog at kodeksene er almanakker – altså kalendere spekket med informasjon om høytider, stjernenes plassering og horoskoper.

Kodeksene ble primært brukt til å avgjøre når mayaenes religiøse festivaler skulle finne sted.

Kodeksene rommet tro, tall og sprø tekster

Mary Evans Picture Library/Ritzau Scanpix

Kongen og maisguden

Kodeksene er spekket med religiøse bilder. Her står kongen ansikt til ansikt med maisguden. Mais var livsviktig for mayaene.

Mary Evans Picture Library/Ritzau Scanpix

Tall oppramses

En lang strek betød fem og to prikker anga tallet to, så her står det syv.

Mary Evans Picture Library/Ritzau Scanpix

Vanskelig å tolke

Vitenskapsfolk har i dag vanskelig for å forstå meningen med mange av tekstene. Hvordan skal en setning som, “Regnguden bærer ild inn i herskeren over stormfolkets hule” f.eks. tolkes?

Mary Evans Picture Library/Ritzau Scanpix

Sykdommer utryddet millioner

Men ingen vet hvorfor byene døde ut i stedet for bare å oppleve en kraftig reduksjon i befolkningstallet.

Arkeologene har aldri funnet hieroglyfer som forteller noe direkte om årsaken til kollapsen. Svaret kan ha stått i de mange mayabøkene som spanjolene brente.

Da conquistadorene på 1500-tallet inntok Yucatánhalvøya og mayaenes gamle rike var samtlige maya-storbyer forlatt.

De mektige og hellige kongene var borte for lengst, og ingen hærer tok opp kampen mot spanjolene. I stedet ble erobrerne møtt av små, krigerske mayalandsbyer som kjempet forgjeves mot inntrengerne.

Spanjolene hadde også med seg flere katastrofale sykdommer fra Europa.

Etter spanjolenes ankomst til Mellom-Amerika døde 90 prosent av den opprinnelige befolkningen av sykdommer som kopper, meslinger og influensa, som europeernes immunforsvar gjennom årtusener hadde klart å venne seg til. Mayaene var derimot helt uforberedt.

7 millioner mayaer bodde i Mellom-Amerika da spanjolene kom.

Bare en halv million overlevde europeernes sykdommer.

Likevel fortsatte mayaene å gjøre opprør mot europeerne i flere århundrer, og den siste maya-landsbyen holdt stand mot spanjolene helt fram til 1697.

Les også:

Sivilisasjoner

Mayaer, inkaer og aztekere: Lær deg forskjellen

15 minutter
Vikinger

Hvilket språk snakket vikingene?

2 minutter
Vikinger

Leiv Eiriksson startet vikingenes eventyr i Amerika

16 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul