Nøyaktig når mennesker begynte å kysse, er uklart. Men det første dokumenterte kysset fant sted i Midtøsten for minst 4500 år siden.
Det opplyser forskere fra Københavns Universitet og universitetet i Oxford, som har gransket skriftlige kilder fra oldtidens Mesopotamia, som lå i dagens Irak.
Analyser av gamle leirtavler med kileskrift viser at romantiske og erotiske kyss var en veletablert praksis allerede i årene rundt 2500 f.Kr.
«Mange tusen av disse leirtavlene er bevart, og de inneholder tydelige eksempler på at kysset ble betraktet som en del av menneskelig intimitet i oldtiden», sier assyriolog Troels Pank Arbøll som har studert leirtavlene.
Dermed er kyssets opphav flyttet ca. 1000 år lenger tilbake i historien, for inntil nå har historikerne ment at det første kysset fant sted rundt 1500 f.Kr. i India, og så spredte skikken seg derfra.
Arkeologene kjenner til mange leirtavler fra Mesopotamia hvor mennesker kysser. Denne er fra omkring 1800 f.Kr.
Kyss var kilde til sykdommer
I tillegg til sin betydning for intime forhold har kysset sannsynligvis også spredt bakterier og virus.
De mesopotamiske leirtavlene nevner symptomer på sykdommer som minner om forkjølelser. Derfor mener forskerne at kyssene kan ha ført til spredning av herpesviruset HSV-1, som i dag er en av de vanligste virale infeksjonene hos mennesker.
«Hvis praksisen med kyssing var utbredt og veletablert i en rekke oldtidssamfunn, må nok effekten av kysset i form av virusspredning ha vært mer eller mindre konstant over store deler av verden», sier Sophie Lund Rasmussen fra universitetet i Oxford.