Bisonjakt skulle knekke indianerne

Prærieindianerne var helt avhengig av bisonokser som ga kjøtt, tøy og telt til tallrike stammer. Ved å utrydde bisonoksen kunne de hvite tvinge indianerne i kne.

Prærieindianerne var helt avhengig av bisonokser som ga kjøtt, tøy og telt til tallrike stammer. Ved å utrydde bisonoksen kunne de hvite tvinge indianerne i kne.

Over 25 millioner bisonokser levde på den amerikanske prærien på 1600-tallet. Sist i 1880-årene var det bare 100 igjen. Da de store dyrene forsvant, ble det dødsstøtet for prærieindianernes kultur.

Utryddelsen av bisonoksene ble aldri offisiell politikk, men ute på prærien tok offiserer saken i sine egne hender. De visste at besværlige stammer kunne tvinges til underkastelse hvis levebrødet ble fjernet.

“Send ti regimenter ut på prærien med ordre om å skyte bison til de blir så sjeldne at de ikke kan brødfø rødhudene,” sa general William Tecumseh Sherman i 1869, ifølge et militært tidsskrift.

Krigshelten fra den amerikanske borgerkrigen hadde erfaring i å føre hard og brutal krig mot sivile.

Pelsjegere var en enda større trussel mot bisonoksene. Den senere wild west-legenden Buffalo Bill skjøt angivelig 4282 okser i løpet av bare 18 måneder mens han kjempet med andre hvite om å nedlegge flest dyr.

De hvite pelsjegerne tok bare skinnet og tungen. Kjøttet ble liggende og råtne. Bisonjakt ble regnet som god underholdning, og tog på vei over prærien satte ofte farten ned så passasjerene kunne more seg med å skyte på blink etter gressende dyr.

I 1500-tallet græssede over 25 millioner bisonokser på Nordamerikas prærie. I løbet af 1800-tallet udryddede hvide jægere bestanden – i 1880'erne var der mindre end 100 tilbage.

© Shutterstock