Native Americans, First Nations, Amerindians. Det er mange måter å omtale indianere og indianerstammer på.
I USA har man tilgang til enda flere betegnelser. Flere av dem har imidlertid en fremmed klang i Europa. Derfor har vi valgt å holde oss til begrepet «indianere».
Utgangspunktet vårt er også at nesten ingen i Europa søker på nettet på ordet «Native Americans» og lignende anglisismer hvis de vil vite noe om indianerstammer – og det er nettopp det du kan få her!
Apasje
Den legendariske apasjehøvdingen Geronimo i to positurer: 1) Som kampberedt kriger i 1887. 2) Tretten år senere i år 1900 som en edel, aldrende mann i vestlige klær flankert av to av døtrene sine.
Holdt stand mot både Mexico og USA
Hjemsted
New Mexico, Texas, Colorado og Arizona
Best kjent for
Apasjeindianerne var en sammenslutning av stammer som hadde et felles apasjespråk. Selve ordet «apasje» betyr kriger. Det er veldig passende, siden apasjeindianerne senere ble kjent for sin væpnede motstand mot at de hvite nybyggerne tok over deres land.
De tidlige apasjene levde et nomadisk liv, og for mange har deres midlertidige telt, tipiene, blitt synonymt med prærieindianerne.
På 1600-tallet kjempet apasjestammene mot spanske kolonister og senere på 1800-tallet mot meksikanere og amerikanske nybyggere.
Da det ble funnet gull i California, begynte antallet nybyggere som krysset apasjeindianernes land å øke. Dette førte til de såkalte apasjekrigene, som først tok slutt i 1886, da de siste apasjeindianerne overga seg og ble flyttet til reservater.
Mest berømte medlem av apasjestammen
Geronimo (1829–1909) høvding for apasjestammen chiricahua.
Mot alle odds klarte Geronimo og stammen hans å slåss mot og unnslippe både meksikanske og amerikanske hæravdelinger i lang tid før høvdingen til slutt måtte overgi seg i 1886.
Sioux
Sannsynligvis verdens mest berømte indianer, Sitting Bull, var høvding for siouxstammen (fotografi fra 1883). Maleriet av siouxtipiene er utført av den sveitsisk-franske maleren Karl Bodner i 1833.
Herskerne blant præriens nomader
Hjemsted
Minnesota, Wisconsin, Dakota
Best kjent for
Sitt ufattelige mot i kamp. Siouxalliansen besto av atskillige forskjellige stammer som opprinnelig var blitt fordrevet av andre stammer fra det østlige USA før de hadde slått seg ned på prærien i vest.
I dag kjenner mange siouxindianerne fra westernfilmer. For mange har deres karakteristiske klesdrakt derfor blitt synonymt med den typiske indianer.
Siouxstammene er kjent for sin nomadiske livsstil, virtuose bruk av hester og avhengighet av bisonokser for alt fra mat til klær.
I takt med at hvite nybyggere overtok mer og mer av det landet siouxene bodde på, ble de presset inn i små reservater som ikke passet til deres livsstil.
Fra midten av 1800-tallet forsøkte siouxindianerne å stoppe utviklingen med en rekke opprør.
I 1876 utslettet siouxindianerne en kavaleristyrke fra den amerikanske hæren, som ble ledet av oberstløytnant George Armstrong Custer, i slaget ved Little Bighorn.
Mest berømte medlemmer av siouxstammen
De to høvdingene Sitting Bull (ca. 1831–1890) og Crazy Horse (1804–1877) ledet motstanden mot de hvites erobring av siouxstammenes land.
Crazy Horse ble drept i 1877 etter at han motsatte seg arrestasjon.
Etter slaget ved Little Bighorn flyktet Sitting Bull nordover og krysset grensen til Canada. Han ble senere en del av Buffalo Bills Wild West Show.
I likhet med Crazy Horse ble Sitting Bull drept under et forsøk på å arrestere ham i 1890.
Cherokee
Cherokeserland i Smokey Mountains. Indianerne bliver ofte forbundet med prærien og store fritgræssende bøffelhjorde. Det er ikke et dækkende billede, for der levede indianerstammer overalt i Nordamerika og Canada. Cherokeserstammen levede for eksempel spredt ud over store dele af det sydøstlige USA, herunder også i det skovrige bakkeland kaldet Smokey Mountains på grænsen mellem Tennessee og North Carolina.
Cherokeene fikk ikke grave etter gull
Hjemsted
Kentucky, West Virginia, Virginia, Nord-Carolina, Sør-Carolina, Georgia, Alabama og Tennessee
Best kjent for
Cherokeeindianernes forskjellige stammer hersket over et enormt område i det østlige Amerika. De lå ofte i krig med sine naboer fra irokeserkoalisjonen og forskjellige creekstammer.
Da den hvite mann kom til deres områder, ble cherokeene langsomt fordrevet eller klassifisert som annenrangs borgere.
Da det f.eks. ble funnet gull på stammens land i Georgia i 1820-årene, vedtok staten raskt en lov om at ingen cherokee fikk grave etter gull. Like etter ble stammens land offisielt beslaglagt.
Siden de hvites ankomst hadde sykdommer som vannkopper gjort store innhugg i cherokeestammene, som mistet opptil halvparten av medlemmene sine i ulike epidemier.
I 1830 hadde cherokeenes land krympet kraftig inn. Den amerikanske regjeringen bestemte seg for å tvangsflytte dem til et territorium i Oklahoma. I 1838 ble 18 000 cherokeer arrestert og samlet i leirer, og derfra ble de marsjert i mindre grupper hele veien til Oklahoma med bare begrenset adgang til mat og varme klær underveis.
Mellom 4000 og 5000 cherokeer døde langs det som siden har blitt kjent som Tårenes vei.
Mest berømte medlemmer av cherokeestammen
John Ross (1790–1866) ble cherokeestammens første demokratisk valgte overhøvding. John Ross kjempet i krigen i 1812 (mot britisk Nord-Amerika) på samme side som den amerikanske generalen Andrew Jackson.
Mange år senere, i 1835, reiste Ross til Washington for å anmode på stammens vegne om at territoriet deres kunne bli gjort til en uavhengig stat i USA, men Andrew Jackson, som i mellomtiden hadde blitt president, nektet å møte Ross og hans delegasjon.
I stedet flyttet presidenten cherokeeindianerne til Oklahoma.
Cheyenne
Tre cheyennehøvdinger, fra venstre mot høyre: Little Coyote, Morning Star og Black Kettle.
Indianerstamme i koleraens år
Hjemsted
Minnesota, Nord-Dakota, Sør-Dakota
Best kjent for
I motsetning til mange av nabostammene var cheyenneindianerne i utgangspunktet for det meste fastboende. Med tiden utviklet de imidlertid en mer nomadisk livsstil.
Som mange av de andre indianerstammene som hørte til på de store præriene, var cheyenneindianerne kjent for sine dyktige krigere som kjempet til hest.
Som andre prærieindianere kom cheyenneindianerne ofte i kamp med hvite nybyggere når disse beveget seg inn på deres land. Men den største faren de hvite nybyggerne førte med seg, var ikke deres våpen, men derimot kolera.
På 1800-tallet spredte hvite nybyggere koleraepidemier som drepte nesten to tredjedeler av cheyenneindianerne.
De svekkede og desimerte stammene ble raskt tvunget inn i reservater. Men som andre undertrykte indianerstammer forsøkte de flere ganger å gjøre opprør.
Mest berømte medlemmer av cheyennestammen
Black Kettle (ca. 1803–1868) var en av cheyenneindianernes viktigste høvdinger under indianerkrigene.
Selv om Black Kettle var en krigerhøvding, gikk han ikke av veien for å underskrive fredsavtaler med den amerikanske regjeringen når han følte at det var til det beste for stammen hans.
Han ble drept sammen med sin kone under Washita-massakren i 1868 da oberstløytnant George Armstrong Custers 7. kavaleri angrep Black Kettles fredelige indianerleir og drepte dem for fote.
Navaho
Til venstre navahoenes tradisjonelle Hogan-hytte, som er bygget på en treramme og oppmurt med leire. Til høyre navahostammens mest berømte høvding, Manuelito.
Spanjolenes foretrukne handelspartner
Hjemsted
Arizona og New Mexico
Best kjent for
Navahoindianerne levde lenge i relativ fred med sine spanske naboer. Det var betydelig handel mellom navahoindianerne og de spanske og senere meksikanske kolonistene i sør.
Navahoindianerne var viden kjent for sine spesielle vevde klær, som sto høyt i kurs.
Da USA tok over deres område på midten av 1800-tallet, ble navahoindianerne – i likhet med andre indanersamfunn – tvunget inn i reservater.
Under 2. verdenskrig fikk navahoindianerne en helt spesiell rolle i den amerikanske hæren. Deres særegne språk ble nemlig videreutviklet til et militært kodespråk, og navahoindianere ble brukt som såkalte «kodetalere», for de japanske kodeknekkerne forsto ikke dette språket.
Navahoindianerne er i dag det største anerkjente indianersamfunnet i USA med sine ca. 400 000 medlemmer.
Mest berømte medlem av navahostammen
Manuelito (1818–1893) var en av navahoindianernes største ledere i den perioden da stammens medlemmer forgjeves kjempet mot den amerikanske hærens forsøk på å plassere alle navahoindianere i reservater.
Manuelito ledet atskillige tokter mot amerikanske fort og nybyggere, men i 1868 måtte han til slutt skrive under på en traktat som etablerte et reservat for navahoindianerne.
Svartfot
Paul Kanes maleri fra 1859, av seks høvdinger fra indianerstammen svartfot. Den irsk-kanadiske maleren Poul Kane var en av de mange billedkunstnerne som spesialiserte seg på pittoreske malerier av indianere på 1800-tallet.
Bisonens mektige fiende
Hjemsted
Kansas, Nebraska, Nord-Dakota, Sør-Dakota
Best kjent for
Svartfotindianerne var en konføderasjon av forskjellige stammer som alle snakket språk som lignet hverandre.
Disse nomadiske indianerne fulgte bisonoksenes migrasjoner på de store præriene mellom USA og Canada. Derfor lå de også ofte i krig med f.eks. siouxindianerne, som også var avhengige av de store dyrene.
Da hvite nybyggere begynte å trenge inn på og krysse prærien, deltok svartfotindianerne i de såkalte indianerkrigene for å holde de hvite ute.
Svartfotindianerne ble blant annet kjent for jaktteknikken med å jage store bisonflokker ut over en fjellskrent slik at de falt i døden.
Mest berømte medlemmer av svartfotstammen
Crowfoot (1830–1890) var en svartfotindianer fra crowstammen som gjorde seg bemerket under den såkalte Nordvestoppstanden da flere indianerstammer gjorde opprør mot den kanadiske regjeringen.
Crowfoot holdt stammen sin utenfor opprøret, men tok imot flyktninger fra nabostammene.
Sønnen hans deltok imidlertid i opprøret. Han ble tatt til fange og døde senere etter at han hadde fått helsen ødelagt i fengselet.
Wyandot
Maleri fra 1827 av den engelsk-amerikanske maleren Thomas Cole. Scene fra J.F. Coopers roman Den siste mohikaner: Cora Kneeling at the Feet of Tamenund.
Litteraturens klassiske fiendebilde
Hjemsted
Ontario, Michigan
Best kjent for
Mange kjenner sikkert igjen wyandotindianerne (tidligere kalt huron) som de «onde» indianerne i Den siste mohikaner.
Wyandotstammen var bitre fiender av irokeserføderasjonen – en annen samling av indianerstammer som konkurrerte med wyandotene om handelen med beverskinn i området omkring de store sjøene.
På midten av 1600-tallet fordrev irokeserne wyandotene fra deres land (med hjelp av engelskmennene). Så da Frankrike og England gikk til krig mot hverandre hundre år senere og irokeserne støttet engelskmennene, så wyandotindianerne sitt snitt til å få hevn.
Krigen endte katastrofalt for wyandotstammen, som etter hvert ble nødt til å emigrere og bosette seg i territorier i Kansas.
Mest berømte medlem av wyandotstammen
Wyandotindianerne har ikke mange berømte høvdinger. En av de best kjente wyandotindianerne er derfor den fiktive karakteren Magua. I James Fenimore Coopers klassiker Den siste mohikaner er han bokens hovedfiende.
Wyandothøvdingen bortfører den engelske oberstens datter Cora Munro. Han vil ta henne som sin kone og på den måten hevne seg på engelskmennene og irokeserstammen mohawk.
Irokeserkonføderasjonen
Gravering av Samuel de Champlain utført på basis av en tegning fra 1609. Bildet forestiller et slag mellom irokeserstammen og algonquianstammen ved Champlain-sjøen mellom dagens USA og Canada.
Mer enn mohawkfrisyren
Hjemsted
Nordøstlige USA og sørøstlige Canada
Best kjent for:
Irokeserkonføderasjonen besto av en lang rekke indianerstammer som dominerte det nordøstlige USA og det sørøstlige Canada i omtrent 200 år frem til midten av 1700-tallet.
Stammene var en viktig aktør i det politiske spillet mellom franske og engelske kolonister og allierte seg vekselvis med den ene og så den andre europeiske kolonimakten for å bevare sin maktposisjon.
I motsetning til indianerstammene på prærien levde disse østlige indianerne i de store skogområdene og langs elvene, der de først og fremst livnærte seg ved jakt på bever og salg av skinn.
Blant irokeserne er det trolig mohikanerstammen som er best kjent i dag. Dette er både på grunn av den karakteristiske frisyren mohawken, som er oppkalt etter stammen, men også på grunn av den historiske romanen Den siste mohikaner.
Som med mange andre indianerstammer ble irokeserne til slutt presset til å gi fra seg mer og mer av sitt landområde til henholdsvis amerikanske og kanadiske myndigheter.
Mange irokeserstammer hadde støttet Storbritannia under den amerikanske uavhengighetskrigen og mistet mye av landet sitt etter krigen.
Mest berømte medlem av irokeserstammen:
Hiawatha (ca. 1450–ukjent) var den legendariske høvdingen som ifølge irokesernes legender grunnla stammesammenslutningen.
Hvis man skal tro fortellingene, var det Hiawatha som lærte irokeserne hvordan man dyrket mais og navigerte på elvene. Og han introduserte dem også (ifølge legenden) for medisin og kunst.
Hiawathas magi kunne styre naturen slik at irokesernes planter fikk lov til å gro.
Creekstammen
Seminolstammen tilhørte creekindianerne. Seminoles er også kallenavnet for Florida State Universitys mange idrettslag. I Florida holder de fast på indianernavnet, til tross for kritikk for «kulturell appropriasjon». Dette står i motsetning til blant annet fotballaget Washington Redskins, som har blitt til Washington Commanders, og Cleveland Indians, som har endret navn til Cleveland Guardians.
Europeernes ville leiesoldater
Hjemsted
Tennessee, Alabama, Georgia og Florida
Best kjent for
Creekindianerne fikk navnet sitt etter bekkene som de ofte bosatte seg langs i små bysamfunn.
Opp gjennom 1600- og 1700-tallet fungerte creekstammene både som en buffersone mellom de spanske koloniene i Florida og de engelske koloniene i nord, og som leiesoldater i krigene mellom de to europeiske kolonimaktene.
Creekindianerne i det nordlige Florida fant villige allierte blant de mange svarte slavene som flyktet og til slutt blandet seg med creekindianerne og dannet et nytt samfunn som ble kalt seminol.
Mellom 1816 og 1858 ble de såkalte seminolkrigene utkjempet mellom USA og de mange seminolindianerne og deres allierte i Florida.
De indianerne som ikke ble drept eller tvunget ut på lange marsjer til nye reservater i andre deler av landet, flyktet ut i sumpene i Everglades, der de opprettet små samfunn i områder der ingen hvite nybyggere ønsket å bo.
Mest berrømte medlem av creekstammen
William McIntosh (1775–1825), også kalt Tustunnuggee Hutkee, var en av de førende creeklederne som ledet forhandlingene mellom den nye amerikanske staten og creekindianerne i perioden etter USAs uavhengighet.
McIntosh, som i tillegg til sine creekrøtter også hadde skotske aner, var umiddelbart et godt valg til å lede forhandlingene, men creekindianerne var misfornøyde med resultatene han oppnådde.
Blant annet måtte de avstå store mengder land. Som straff ble han og flere av kollegene hans som de første lederne i creekindianernes historie dømt til døden og henrettet.
Comanche
George Catlin: Comancher på krigsstien i full utrustning. Maleri fra 1846–1848.
Nybyggernes skrekk i sør
Hjemsted
Texas, sørlige Kansas og Oklahoma
Best kjent for
Krigerne fra comanchestammen var formidable til hest. Allerede på slutten av 1600-tallet fikk stammen som de første indianere hester, og på 1700- og 1800-tallet drev comanchene storstilt handel med hester og nedlagte bisoner.
Før Texas ble amerikansk, herjet comanchene den spanske kolonien Ny-Spania (Mexico) og fortsatte med å stjele hester og forsyninger helt til amerikanske styrker nedkjempet dem på slutten av 1800-tallet.
På det tidspunktet var det færre enn 2000 comancher i live.
Mest berømte medlemmer av comanchestammen
Quanah Parker (1845–1911) var en høvding under comanchekrigernes siste desperate opprør i 1875.
Etter det ble stammen tvunget til å bo i reservat og leve av den forpleiningen de hvite forsynte dem med.
Indianerstammer på film
Buffalo Hunt on the Southwestern Prairies, maleri av John Mix Stanley fra 1845. Indianermotiver var populære på 1800-tallet. Mange mer eller mindre dyktige malere dro ut i felten for å finne motiver til maleriene sine. Indianerleirer og indianere til hest var noen av de mest etterspurte motivene hos præriemalernes kunder.
Hvilken indianerstamme var det nå i den filmen ...?
Hollywoods skildring av indianerstammer preges av opprørende stereotypier, demonisering og ren og skjær dumhet.
Hollywood og resten av filmindustrien har imidlertid endret seg. Det finnes heller ikke noe filmpublikum som i dag godtar historien om indianerstammer som ikke tenkte på noe annet enn å skalpere hvite nybyggere.
Alle vet at indianerne som regel ble fordrevet fra sine territorier på både ulovlig og brutalt vis.
Mellom de to ytterpunktene ble det så tilfeldigvis laget en lang rekke westernfilmer som til tross for deres ofte misforståtte eller til og med bevisst forvrengte skildringer av indianerstammene likevel var filmatiske og narrative mesterverk.
Har du av og til lurt på hvilke indianerstammer som portretteres i dine favoritter blant westernfilmene, eller hvilke som fungerer som bakteppe for fortellingen, så får du her en liste over hvilke indianerstammer som medvirket i noen av tidenes mest kjente westernfilmer.
Comancher i *The Searchers*
I John Fords film The Searchers fra 1956 drar John Wayne ut for å befri niesen sin fra en bestemt comanchestamme som han mener har bortført henne.
Siouxindianere i *Danser med ulver*
I Kevin Costners film Danser med ulver fra 1990 blir Kevin Costners karakter John J. Dunbar medlem av en siouxstamme.
Wyandotstamme i *Den siste mohikaner*
I J.F. Coopers berømte roman Den siste mohikaner kommer de «gode» indianerne som tidligere nevnt fra mohikanerstammen. De «onde» indianerne er fra wyandotstammen. Romanen ble blant annet filmatisert i 1992 i Den siste mohikaner, som er regissert av Michael Mann og har Daniel Day-Lewis i hovedrollen.
Richard Harris hos siouxstamme i *A Man Called Horse*
I Elliot Silversteins film A Man Called Horse fra 1970 blir en engelsk aristokrat spilt av Richard Harris tatt til fange av en siouxstamme som rett og slett behandler ham som et dyr. Likevel ender filmen med at Harris’ karakter får respekt for siouxindianerne og omvendt.
Di Caprio mot svartføtter i *The Revenant*
I Alejandro G. Iñárritus film The Revenant (2015), som delvis er basert på Michael Punkes roman fra 2002, kjemper Leonardo di Caprio og de andre hvite pelsjegerne i begynnelsen av filmen en kamp på liv og død mot indianere fra svartfotstammen.
*Cheyenne Autumn* av John Ford
Det er selvfølgelig cheyennestammen som saler opp i John Fords siste western fra 1964. Den handler om en mindre gruppe utsultede cheyenneindianere som bryter opp fra sitt trøstesløse reservat og drar tilbake til det territoriet i Wyoming som de har blitt fordrevet fra.
Indianerstammer i tall
Indianere fremfører en stammedans på powwow i Bismarck i Nord-Dakota i 2018.
Dagens indianerstammer i USA og Canada
De ti stammene vi har sett på, er bare en liten del av det store bildet.
I dag finnes det 574 registrerte indianerstammer i USA. Det er omtrent det samme antallet stammer som forskningen har vist eksisterte i USA da europeerne begynte å ta de innfødtes land i besittelse.
Mange av indianerstammene inngikk i allianser på kryss og tvers. Inndelingen av stammene og deres gjensidige fiendskap og vennskap var derfor aldri statisk, men hele tiden i forandring.
Da europeerne – og senere USA – gjorde sitt inntog, benyttet de seg ofte av den eldgamle strategien med å spille stammer ut mot hverandre ved å inngå allianser med noen og føre krig mot andre.
Som supplement til portretteringen av indianerstammene i et historisk perspektiv gir vi her noen tall om nåtidens indianere og indianerstammer.
7 000 000 til 10 000 000
Det bodde mellom syv og ti millioner mennesker i ca. 600 indianerstammer nord for Rio Grande da Kristoffer Columbus oppdaget Amerika i 1492.
6 790 000
I 2022 ble det anslått at det finnes omtrent 6,79 millioner amerikanere som kan karakteriseres som «Native Americans». Dette er 2,09 prosent av USAs samlede befolkning.
574
Antallet indianerstammer (nations) som er godkjent på føderalt plan i USA, er i underkant av 600 – nærmere bestemt 574 – i 2002.
50
Det er cirka 50 forskjellige nations / indianerstammer i Canada. De snakker cirka 50 forskjellige språk, og de bor i mer enn 630 forskjellige områder/settlements.
3
I Canada opereres det med tre typer innfødte folk. Disse folketypene blir enten omtalt som indigenous eller aboriginal. De tre typene er: indianere (First Nation), inuitter og métis. Sistnevnte er befolkningsgrupper som er en blanding av indianere og (først og fremst) franskmenn og briter. Métis tilsvarer til en viss grad «mestis» i den latinamerikanske verden.
LES OGSÅ: Nord-Amerikas ti mektigste indianerhøvdinger