I mai 2011 sendte amerikanske elitesoldater en kodet beskjed fra Pakistan til Det hvite hus: «Geronimo EKIA».
Forkortelsen sto for «enemy killed in action» og skulle bekrefte at målet – al-Qaida-lederen Osama bin Laden – var drept. «Geronimo» var navnet på selve operasjonen.
I noen kretser vakte militærets valg av navn både oppsikt og raseri. Geronimo var en av tidenes mest berømte indianerhøvdinger, og burde ikke settes i forbindelse med terrorisme, mente kritikerne.
Militæret syntes derimot at det hadde valgt et perfekt navn. For ikke bare var Geronimo en fryktet indianerkriger og sto bak flere oppsiktsvekkende massakrer – han var også legendarisk for sin evne til å unnslippe fiender.
Amerikanske soldater tok Geronimo til fange gang på gang, men høvdingen klarte alltid å stikke av.
Familien ble drept
I motsetning til de fleste andre indianerhøvdinger dro ikke Geronimo i krig for å bekjempe hvite nybyggere eller det amerikanske militæret. I stedet var han mer enn noe annet drevet av et ønske om personlig hevn.
I 1857 vendte 28 år gamle Geronimo og de andre mennene fra apasjestammen hans hjem etter en tur til en by i nærheten, og ble møtt av et blodig syn: Meksikanske soldater hadde angrepet leiren deres og massakrert de forsvarsløse indianerne. Blant de døde var Geronimos mor, kone og tre barn.
Som tradisjonen påbød blant apasjene, satte Geronimo fyr på alle familiens eiendeler og forsvant ut i det ville landskapet for å sørge over sine døde. Da han vendte tilbake, var det med en brennende hevntørst.
Geronimo samlet 200 krigere og innledet jakten på de meksikanske soldatene som hadde drept familien hans. Ingen vet om han noensinne fikk tatt de skyldige soldatene, men det som er sikkert er at Geronimo de neste 30 årene angrep og drepte et stort antall meksikanske soldater.
Ifølge en historie fikk Geronimo sitt beryktede navn etter det første hevntoktet. Han het egentlig Goyaalé («Han som gjesper»), et ikke spesielt imponerende navn.
Historien sier at skrekkslagne meksikanere skrek om hjelp fra St. Hieronymus – «Jeronimo» på spansk – og at navnet deretter ble evig forbundet med Geronimo.
Fikk respekt for hvite
Da USA overtok store territorier fra Mexico – inkludert mange landområder som tilhørte apasjene – vendte Geronimo også raseriet sitt mot amerikanske soldater, nybyggere og gullgravere.
I sin selvbiografi fra 1905 forteller indianerkrigeren at han med tiden fikk respekt for fredelige hvite amerikanere. Men hatet til meksikanerne sluknet aldri:
«Jeg har drept mange meksikanere. Jeg vet ikke hvor mange, for ofte talte jeg dem ikke. Noen av dem var ikke verdt å telle. Det er lenge siden nå, men noen kjærlighet til meksikanerne kjenner jeg ikke. De var alltid forræderske og ondsinnede mot meg», fortalte han.
Geronimos overfall på nybyggerne gjorde ham til et mål for det amerikanske militæret. Men selv om soldatene tok høvdingen til fange flere ganger, klarte han alltid å rømme. Den ene gangen flyktet han fra et reservat i Arizona og drepte 14 amerikanere og hele 600 meksikanere under flukten.
På dette tidspunktet var Geronimo for lengst kjent for alle amerikanere som «den ondeste indianer som noen gang har levd». 8000 amerikanske og meksikanske soldater ble satt inn i jakten på ham.
Men utrolig nok unnslapp Geronimo og hans vesle følge på 38 menn, kvinner og barn igjen og igjen.
Amerikanske fallskjermsoldater begynte å bruke "Geronimo" som slagord og motto under andre verdenskrig. Ved å rope navnet når de hoppet ut, viste fallskjermsoldatene at de ikke var redde.
Høvdingen ble utslitt
Geronimo ble særlig kjent for sine effektive geriljataktikker, og var fryktet for sitt legendariske mot. Det sviktet aldri, uansett hvor stor overmakten var. Tallrike historier forteller hvordan Geronimo på nesten overmenneskelig vis angrep og unnslapp forfølgerne sine.
De fleste er sannsynligvis mer basert på myter enn historiske fakta, men understreker hvor fryktet den legendariske høvdingen var.
Å være på flukt i så mange år tok på kreftene selv for Geronimo, og i 1886 overga
den utmattede høvdingen seg etter nesten 30 års kamp.
Sine siste år levde den tidligere så fryktede krigeren som en fredelig, nykristen mann. Men like under overflaten lurte tydeligvis fremdeles ungdommens blodige hevntørst.
Nesten 90 år gammel fikk Geronimo lungebetennelse, og da han lå på dødsleiet, skal høvdingens siste ord ha vært: «Jeg skulle aldri ha overgitt meg. Jeg skulle ha kjempet til jeg var den siste mannen i live!»
Geronimos siste ord er forbundet med uvisshet, mens mytene fra cowboyfilmer og gamle skrøner lever i beste velgående - og andre myter ikke er belyst.
Vi har samlet 21 myter om indianerne til deg