Svartfotindianerne fikk navn etter sine mokasiner, og skinnsålene var farget svarte.
Ifølge indianernes egen mytologi kom den svarte fargen av at de hadde gått gjennom aske fra bål og avbrent prærievegetasjon.
Opprinnelig var svartfotindianerne bare én av fire av præriens indianerstammer som slo seg sammen og holdt til i det nordlige Montana og sørlige Alberta i Canada.
Men de europeiske kolonistene som først møtte indianerne på 1700-tallet skar alle fire stammene over én kam, og i dag er stammene kjent som Svartfotsammenslutningen.
Disse mokkasinene tilhørte antakelig en svartfotindianer og kan dateres til mellom 1870 og 1880.
Indianerne levde langs Rocky Mountains og hadde sine vinterboplasser ved bredden av elver hvor de jaktet på hjort, elg og bjørn.
Om sommeren bodde de på prærien i store tipier dekket av bøffelskinn. Svartfotindianerne var helt avhengig av bøffeljakten, og det ble en katastrofe for dem da de hvite kolonistene utryddet bøffelflokkene.
Helt galt gikk det vinteren 1883, da mer enn 800 svartfot-indianere døde av sult.
De hvite innvandrernes sykdommer tok også livet av mange av dem. De overlevende gikk med på å gi avkall på landet sitt og lot seg flytte til reservater.
Som motytelse fikk de økonomisk støtte og husdyr fra staten.
I dag bor ca. 32.000 svartfotindianere i reservater i USA og Canada. De fleste lever av kvegavl og landbruk.