Humor var en viktig del av indianernes kultur lenge før hvite satte sin fot på det nordamerikanske kontinentet. En god vits ga ny energi når vinterkulden raste eller magen rumlet av sult.
Humor var blant den opprinnelige befolkningens viktigste verktøy for å takle motgang – og et våpen som ble brukt til siste slutt i kampen mot den hvite mann.
Året etter at lakota- og cheyenne-krigere hadde massakrert general Custers soldater ved Little Bighorn, måtte præriens siste frie indianerne overgi seg.
Med Crazy Horse i spissen red 898 utsultede lakotaer inn i Camp Robinson i Nebraska, hvor den amerikanske regjeringen hadde opprettet et indianerreservat. Den 6. mai 1877 sto amerikanske soldater klare til å registrere indianerne slik at de fremover kunne motta almisser fra den amerikanske regjeringen.
I reservatene ventet det indianerne flere ydmykelser, for eksempel gruppebilder med den fienden som de foraktet så dypt.
I stedet for å jakte på prærien måtte lakotaene lære å drive jordbruk, men inntil de mestret den fremmedartede livsstilen – eller fant en annen levevei – lovet det offisielle USA å forsørge dem.
«Jeg heter Driter på Hans Hånd!»
Tanken falt ikke i smak hos de stolte krigerne som hadde kjempet med stort mot mot overmakten.
Nå måtte de overgi seg til en ussel fiende som til tross for overtall og overlegne våpen hadde måttet bruke feige knep for å beseire indianerne – som å skyte alle bisonoksene på prærien for å sulte menn, kvinner og barn til overgivelse.
Crazy Horse og stammen hans på vei mot reservatet i mai 1877.
På denne triste maidagen i 1877 stilte krigerne seg opp på rekke og lot seg registrere i Camp Robinson. Med like deler indianerhumor og forakt oppga noen av dem et helt annet navn enn sitt eget.
De amerikanske soldatene noterte blant annet: Fete Bakdel, Den Som Medbringer Dritt Langveis Fra, Driter På Hans Hånd, Myk Penis, Solbrente Testikler, Illeluktende Slips og Syngende Pikk.