Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

“Hun falt død om med et barn på ryggen”

I 1838 fordrev den amerikanske hæren cherokee-indianerne fra deres hjem i det sørøstlige USA. John Burnett var en av soldatene som utførte ordren. På sin 80-års fødselsdag skrev han til sine barnebarn om indianernes lidelser under den såkalte Trail of Tears.

Flickr.com

USA, 11/12 1890

I dag, den 11. desember 1890, er min fødselsdag. Jeg fyller 80 år. Jeg kom til verden på Kings Iron Works i Sullivan County i Tennessee den 11. desember 1810.

Som barn og ung mann fisket jeg i Beaver Creek og streifet gjennom skogene mens jeg jaktet på rådyr, villsvin og nordamerikanske ulver.

© Burnett.uk.com

John Greenberry Burnett

Levetid: 1810-1893.

Nasjonalitet: Amerikansk.

Erverv: Bonde og nybygger samt menig soldat i den amerikanske hæren.

Sivilstand: Gift to ganger og far til i alt ni barn – to jenter og syv gutter.

Kjent for: John G. Burnett levde et stille og enkelt liv sammen med sin familie på den amerikanske prærien. Han huskes utelukkende for brevet som forteller historien om indianernes fordrivelse – sett fra én av de medvirkende soldatenes perspektiv.

Ofte tilbrakte jeg uker av gangen alene i villmarken uten annet selskap enn riflen, jaktkniven og den lille øksen som jeg alltid bar i beltet når jeg vandret i den ville naturen. Under turene møtte jeg mange indianere fra cherokee-stammen* og lærte dem etter hvert å kjenne.

*

Cherokee-indianerne er én av de fem store stammene som levde i det sørøstlige Nord-Amerika da europeerne startet sin kolonisering.

Da stammen ble forflyttet, var jeg en ung mann og menig i den amerikanske hæren. Jeg kjente mange av indianerne og snakket språket deres flytende. Jeg ble derfor i mai 1838 sendt til Smoky Mountain Country* som tolk.

Jeg bevitnet her utførelsen av amerikansk krigshistories aller mest brutale ordre.

*

Great Smoky Mountains er en fjellkjede som går langs grensen mellom Tennessee og North Carolina. Her bodde cherokee-ene.

Jeg så hvordan de hjelpeløse cherokee-ene ble arrestert, slept fra hjemmet og drevet inn i innhegninger av soldater med bajonetter på geværene. En kjølig og regnfull morgen i oktober så jeg hvordan stammens medlemmer ble sluset inn i 645 vogner, som var de kveg eller får, og kjørt vestover.

Tristheten som jeg opplevde den morgenen vil jeg aldri glemme. Høvding John Ross* ledet en bønn, og da hornet blåste til avgang og vognene begynte å rulle, reiste mange av barna seg opp. Med sine små hender vinket de farvel – i visshet om at de aldri ville se hjemmet sitt igjen.

*

John Ross var høvding over cherokee-ene fra 1828 til 1866. Ross’ morfar var skotsk immigrant, og Ross snakket flytende engelsk.

Mange av disse hjelpeløse mennesker medbrakte ikke engang et teppe, og mange var blitt drevet barføtt fra sitt hjem.

Om morgenen den 17. november kom vi inn i et forferdelig uvær med sludd og snø og temperaturer under frysepunktet. Fra den dagen og fram til vi nådde slutten på den skjebnesvangre reisen led cherokee-stammens folk fryktelig. Stien ble en dødens vei.

Årsaken til cherokee-stammens lidelser er den hvite manns grådighet.
John G. Burnett.

De fordrevne måtte sove i vognene og på bakken uten noe bål å varme seg ved. Jeg vet at hele 22 av dem på bare en eneste natt døde av lungebetennelse. Blant de døde var høvding Ross’ vakre kone, som var kristen.

Den edle kvinnen døde fordi hun ga teppet sitt til et sykt barn. Hun fortsatte gjennom rasende byger av sludd og snø, fikk lungebetennelse og døde stille en vinternatt med hodet hvilende på løytnant Greggs sadelteppe.

Den 28. mai 1830 undertegnet USAs president Andrew Jackson Indian Removal Act. Loven gjorde det mulig å fjerne innfødte fra landområdene deres, og fordrivelsen, som skulle bli kjent som Trail of Tears, ble et direkte resultat av dette.

© Shutterstock

Jeg var på vakt den natten mrs. Ross døde. Om morgenen ga kaptein McClelland meg ordre om å hjelpe til med begravelsen, som foregikk på samme måte som med de andre stakkarer som hadde lidd en lignende død.

Den døde ble begravet uten kiste i en grunn grav tett ved veikanten langt fra hjemmet. Deretter fortsatte prosesjonen sin sorgfylte ferd. Da den lange, pinefulle reisen mot vest endte den 26. mars 1839, kantet 4000 graver ruten, som gikk fra foten av Smoky Mountains til området som nå er kjent som indianernes territorium i vest*.

*

Området utgjorde en del av dagens delstat Oklahoma. Ruten strakte seg gjennom hele 1600 km ulendt terreng.

Årsaken til cherokee-stammens lidelser er den hvite manns grådighet. I 1828 solgte en indianergutt en klump gull til en hvit handelsmann.* Klumpen beseglet cherokee-stammens skjebne.

*

Historien om gutten er en myte, men sant er det at et gullfunn førte til bølgen av fordrivelser som Burnett deltok i.

Kort tid etter var landet overrent av bevæpnede bander. De påsto at de kom fra regjeringen og var likeglade med indianernes rettigheter, selv om indianerne var jordens rettmessige eiere.

Menn ble hentet mens de arbeidet på jordene. Kvinner ble halt ut av hjemmet av soldater hvis språk de ikke forsto. Barn ble adskilt fra foreldrene, og gamle drevet frem med bajonetter.

I et hjem var et barn avgått ved døden natten før fordrivelsen. Barnet lå på et bjørneskinn mens kvinnene gjorde den lille kroppen klar til begravelsen. Alle ble arrestert og den lille etterlatt i hytten. Jeg vet ikke hvem som begravde den døde.

Vognene hadde ikke plass til alle. Mange indianere tilbakela den 1600 km lange ruten til fots.

© Imageselect

I et annet hjem satt en svakelig mor, visstnok en enke, med tre små barn. Det ene var bare et spedbarn. Da moren fikk vite at hun måtte reise, samlet hun barna rundt seg og ba en stille bønn på sitt eget språk.

Med et barn bundet fast på ryggen og et barn ved hver hånd begynte hun vandringen mot sitt eksil. Men byrden var for stor. Et hjerteslag befridde den svakelige moren fra hennes lidelser. Hun falt død om med ett barn på ryggen og to i hendene.

Men mord er mord, og noen må stilles til regnskap for den strømmen av blod som fløt gjennom indianernes land sommeren 1838.
John G. Burnett.

På dette tidspunkt – i 1890 – er vi for tett på begivenhetene til at unge mennesker fullt ut forstår omfanget av forbrytelsen som ble begått mot et hjelpeløst folk.

Sannheten blir skjult for de unge. Skolebarn får ikke vite at vi bor på jord stjålet fra et hjelpeløst folk, fordrevet med bajonetter, kun for å tilfredsstille den hvite manns grådighet. Men mord er mord, og noen må stilles til regnskap for den strømmen av blod som fløt gjennom indianernes land sommeren 1838. Noen må forklare de 4000 gravene som markerer cherokee-stammens vei i eksil.

Jeg skulle ønske at jeg kunne glemme alt sammen, men bildet av de 645 vognene som med sin menneskelige last skramler over den frosne bakken forblir for alltid i min erindring.

La fremtidige historikere fortelle den sørgelige beretningen. La dem fortelle om de fryktelige syn, om tårene og de døendes siste sukk. La den store dommer som skal dømme hele verden veie våre handlinger og belønne hver enkelt av oss etter fortjeneste.

Etterskrift

I 1830 vedtok USAs kongress Loven om flytting av indianerne. Mellom 1830 og 1850 ble 100 000 indianere fra stammene cherokee, creek, seminole, chickasaw og choctaw tvangsforflyttet til prærien vest for Mississippi-elven. Historikerne har etterpå kalt dødsmarsjene mot vest for folkemord.

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul