Hvem reiste totempælene?
De frittstående og ikoniske treskulpturene er et historisk fenomen som pryder den nordamerikanske vestkysten. Men hvilke indianere reiste totempælene og hvorfor?
Indianerstammene satte gjerne opp flere totempæler utenfor husene i landsbyene.
Det var særlig stammene kwakiutl, haida, tsimshian og tlingit på nordvestkysten av Nord-Amerika som satte opp totempæler.
Området omfatter blant annet provinsen British Columbia i Canada, det sørlige Alaska og øyer utenfor stillehavskysten. Eldre hollywood-filmer gir altså et feilaktig bilde når de viser lignende treskulpturer hos prærieindianerne i det sentrale Nord-Amerika, for eksempel hos sioux-, comanche- og kiowa-folkene.
Totempælen utviklet seg fra utskårne stolper i gavlen eller hjørnet av indianernes hus til frittstående påler som kunne bli mer enn ti meter høye.
Totempæler ble reist under seremonier
De frittstående skulpturene er et forholdsvis nytt fenomen, som nådde et høydepunkt i perioden 1850 til 1900. Det fulgte gjerne en seremoni med når en trepåle ble reist til ære for avdøde eller levende personer av høy rang.
Dyre- eller fabelfigurer var en type slektssymboler som fortalte om eierens avstamming og rettigheter.
Eksempelvis kunne en bjørnefigur vise at eieren tilhørte bjørneklanen, eller at en stamfar en gang hadde møtt en bjørneånd. Totempælenes figurer viste altså blant annet til skytsånder og mytologiske fortellinger.
Skulptur markerte adopsjon
En berømt totempæl ble på 1800-tallet reist i den kanadiske indianerlandsbyen Masset, da haida-høvdingen Anetlas adopterte en ung jente.
Klikk deg gjennom bildet og bli enda litt klokere på Anetlas totempæl:
