Indianerstammene satte gjerne opp flere totempæler utenfor husene i landsbyene.

© Getty & Shutterstock

Hvem reiste totempælene?

De frittstående og ikoniske treskulpturene er et historisk fenomen som pryder den nordamerikanske vestkysten. Men hvilke indianere reiste totempælene og hvorfor?

9. mai 2019 av HISTORIE

Det var særlig stammene kwakiutl, haida, tsimshian og tlingit på nordvestkysten av Nord-Amerika som satte opp totempæler. 

Området omfatter blant annet provinsen British Columbia i Canada, det sørlige Alaska og øyer utenfor stillehavskysten. Eldre hollywood-filmer gir altså et feilaktig bilde når de viser lignende treskulp­turer hos prærieindianerne i det sentrale Nord-Amerika, for eksempel hos sioux-, comanche- og kiowa-folkene.

Totempælen utviklet seg fra utskårne stolper i gavlen eller hjørnet av indianernes hus til frittstående påler som kunne bli mer enn ti meter høye. 

Totempæler ble reist under seremonier

De frittstående skulp­turene er et forholdsvis nytt fenomen, som nådde et høy­de­punkt i perioden 1850 til 1900. Det fulgte gjerne en seremoni med når en trepåle ble reist til ære for avdøde eller levende personer av høy rang.

Dyre- eller fabelfigurer var en type slekts­sym­boler som fortalte om eierens avstamming og ret­tig­heter. 

Eksempelvis kunne en bjørnefigur vise at eieren tilhørte bjør­ne­klanen, eller at en stamfar en gang hadde møtt en bjørneånd. Totempælenes figurer viste altså blant annet til skytsånder og mytologiske fortellinger.

Skulptur markerte adopsjon

En berømt totempæl ble på 1800-tallet reist i den kanadiske indianerlandsbyen Masset, da haida-høvdingen Anetlas adopterte en ung jente.

Klikk deg gjennom bildet og bli enda litt klokere på Anetlas totempæl:

Kanskje du er interessert i