Kvinner kan ha ledet stammegrupper i chacoan-samfunnet.

© Nasa, Shutterstock & Creative Commons

Kvinner hadde særstatus i stor indianerstamme

Nye DNA-analyser viser at sosial status kan være nedarvet fra mødre til deres døtre blant urbefolkningen i Nord-Amerika.

21. juni 2017 av Karine Kirkebæk

DNA-analyser av 14 amerikanske menn og kvinner som tilhører chacoansamfunnet i USA, viser at ni av individene har det samme mitokondrielle DNAet i cellene.

Mitokondrielt DNA nedarves bare fra moren, og det får forskere fra Penn State University til å si at chachoan-­samfunnet for rundt 1000 år siden var ­hierarkisk, og at lederskap og sosial ­status ble nedarvet fra kvinne til kvinne gjennom flere generasjoner.

Kvinner hadde innflytelse

Det kan sammenlignes med betegnelsen jøde, som bare gis til barn med jødisk mor.

«Kvinner hadde sannsynligvis stor makt og innflytelse på hva som skjedde i samfunnet», sier Douglas J. Kennett, som er antropolog ved Penn State University, til mediet Seeker.

Men det betyr ikke nødvendigvis at kvinnene satt alene med makten i chacoan-s­ivilisasjonene. 

Stammen bodde i komplekset «Pueblo Bonito» i New Mexico.

© Nasa, Shutterstock & Creative Commons

Stein og smykker undersøkt

I 1849 fant løytnant James H. Simpson restene av et stort boligkompleks i den amerikanske delstaten New Mexico, som han ga navnet «Pueblo Bonito». 

Omtrent tusen år tidligere hadde komplekset vært hjem for chacoan-samfunnet, og det hadde rundt 650 rom. Et av rommene i krypten – rom 33 – var graven til de 14 menneskene som nå er undersøkt.

Der lå det også blant annet 20 000 turkissteiner og 11 000 halskjeder. 

Fra kvinne til kvinne

Bare døtre arver arveretten, og sosial status gis videre fra mødre til døtre gjennom generasjon­ene. Menn født av kvinnelige overhoder gir ikke videre sosial status til sine barn eller koner. 

Kanskje du er interessert i