Kvinner hadde særstatus i stor indianerstamme
Nye DNA-analyser viser at sosial status kan være nedarvet fra mødre til deres døtre blant urbefolkningen i Nord-Amerika.
Kvinner kan ha ledet stammegrupper i chacoan-samfunnet.
DNA-analyser av 14 amerikanske menn og kvinner som tilhører chacoansamfunnet i USA, viser at ni av individene har det samme mitokondrielle DNAet i cellene.
Mitokondrielt DNA nedarves bare fra moren, og det får forskere fra Penn State University til å si at chachoan-samfunnet for rundt 1000 år siden var hierarkisk, og at lederskap og sosial status ble nedarvet fra kvinne til kvinne gjennom flere generasjoner.
Kvinner hadde innflytelse
Det kan sammenlignes med betegnelsen jøde, som bare gis til barn med jødisk mor.
«Kvinner hadde sannsynligvis stor makt og innflytelse på hva som skjedde i samfunnet», sier Douglas J. Kennett, som er antropolog ved Penn State University, til mediet Seeker.
Men det betyr ikke nødvendigvis at kvinnene satt alene med makten i chacoan-sivilisasjonene.
Stammen bodde i komplekset «Pueblo Bonito» i New Mexico.
Stein og smykker undersøkt
I 1849 fant løytnant James H. Simpson restene av et stort boligkompleks i den amerikanske delstaten New Mexico, som han ga navnet «Pueblo Bonito».
Omtrent tusen år tidligere hadde komplekset vært hjem for chacoan-samfunnet, og det hadde rundt 650 rom. Et av rommene i krypten – rom 33 – var graven til de 14 menneskene som nå er undersøkt.
Der lå det også blant annet 20 000 turkissteiner og 11 000 halskjeder.