I bøker og filmer røyker nordamerikanske indianere ofte en såkalt fredspipe for å stadfeste fredsavtaler. Men i virkeligheten var bruken av fredspiper langt mer avansert, og prærieindianerne røykte piper i mange ulike sammenhenger.
Bruken av fredspiper kunne variere fra område til område, og selv beslektede stammer hadde sine egne pipetradisjoner.
Felles for dem alle var at fredspipen ble røykt for å markere spesielle begivenheter – f.eks. inngåelse av en handelsavtale eller vedtak av en viktig beslutning som hadde betydning for stammen.
Men den mest utbredte bruken av fredspipe fant sted under religiøse seremonier. Her blåste de ut store røykskyer som ifølge indiansk tro ville bringe deres bønner opp til åndene.
Den franske jesuitten Jacques Marquette, som reiste i Nord-Amerika sist på 1600-tallet, ble vitne til at fredspipen hadde en særdeles stor betydning for indianerne.
Ifølge franskmannen viste indianerne så stor respekt og ærefrykt for fredspiper at kriger mellom stammene straks ble avbrutt når en pipe ble brakt til slagmarken.
Som pipens bruk varierte også dens utseende fra stamme til stamme. Noen var korte og enkle, mens andre var overdådig dekorert med bl.a. fjær, pels, perler og utskårne mønstre som hadde en spesiell betydning for stammen.
På samme måte var innholdet som ble røykt også forskjellig. Mens stammene i det østlige Nord-Amerika røykte tobakk, pattet de vestlige stammene på forskjellige urter, bark og blader.
LES OGSÅ: De ti mest berømte indianerstammene