Bølger av piler flyr inn over de 400 spanske conquistadorene mens horder av mayaer stormer frem med senkede spyd. Snart har 70 spanjoler falt. De overlevende står overfor 8000 besluttsomme innfødte på det åpne jordet ved byen Cintla sist i mars 1519.
Mayaene tror håpet er ute for spanjolene. Men i skogbrynet dukker en helt uventet skikkelse opp: en mann i skinnende rustning som ser ut til å ha vokst sammen med en gigantisk og fryktinngytende ... hjort!
Mayaene har aldri sett en ridder til hest før, men de lærer fort å frykte kampenheten som dundrer frem mot dem og dreper atskillige indianere med spydet sitt.
Plutselig stormer en hel flokk av de ukjente dødsmaskinene ut av skogen med fråde om munnen. Mayaene blir nådeløst presset tilbake og etterlater seg et spor av døde krigere på slagmarken. Selv spanjolene snakker om at Gud hjalp dem på slagmarken.
Tegneserien Aztec Empire beskriver hvordan panikken spredte seg blant indianerne i møtet med de spanske ridderne. De trodde at rytter og hest var ett eneste vesen.
Det er første gang på 10 000 år at det finnes hester på det amerikanske kontinentet, og de innfødtes frykt for dyret spiller en avgjørende rolle for conquistadorene. Likevel er slaget om Cintla en av utallige hendelser som sjelden blir belyst i skildringer av de skjellsettende årene 1519–1521, da spanske soldater for første gang møtte mayaene og deretter erobret det store aztekerriket.
Dette misforholdet vil tegneserien Aztec Empire rette opp. Med historisk nøyaktighet blir hverdagslivet og kampene vakt til live i et nært samarbeid med historikere og arkeologer.
Serien er skapt av den prisbelønte amerikanske tegneren og historienerden Paul Guinan, som har vært fascinert av møtet mellom aztekerne og de spanske conquistadorene siden barndommen.
«Det er en unik historie fordi jorden hadde vært delt i to i tusenvis av år: På den ene siden av kloden var Afrika, Asia og Europa, og på den andre Amerika. Da spanjolene kommer til Amerika, kunne det like gjerne ha vært vesener fra to forskjellige planeter som møttes», forklarer Paul Guinan til HISTORIE.
Tidlig på våren 1519 nådde Hernán Cortés Mellom-Amerika med 500 soldater og ankret opp i Grijalva-elven. Ut fra arkeologiske studier laget Paul Guinan et kart over den spanske landgangen.
Alt må være historisk basert
I årene frem mot 500-årsjubileet for aztekerrikets fall i 2021 begynte Paul Guinan i stigende grad å fundere over at det aldri har blitt laget et stort populærkulturelt verk om dette historiske øyeblikket – i hvert fall ikke et verk som forsøker å beskrive historien fra begge sider.
Guinan bestemte seg for å ta saken i egne hender med et medium han har 20 års erfaring med – tegneserier. Guinan begynte å forske i 2019 og kontaktet først og fremst meksikanske historikere, antropologer og arkeologer. Aztekernes og mayaenes side av den spanske erobringen har sjelden fått oppmerksomhet i moderne tid, ikke minst fordi det finnes svært få historiske kilder til dem.
Begge folkeslagene skrev ned historien sin i bildemanuskripter som blir kalt kodekser, men spanjolene brente tusenvis av dem. Fra spansk side har imidlertid historikerne erobreren Hernán Cortés’ mange brev og soldaten Bernal Díaz del Castillos detaljerte memoarer å støtte seg til.
Soldaten Bernal Díaz del Castillos bok Den ekte historien om erobringen av Nye Spania var et svar på tidligere bøker om erobringen av aztekerriket, som han ikke syntes var korrekte.
I de hittil åtte episodene av Aztec Empire følger vi de spanske conquistadorene anført av Cortés i deres første møte med mayafolket i mars 1519 i den lille byen Potonchán.
Hver episode er utstyrt med grundige sluttnoter der Guinan forklarer sine valg, for det er helt avgjørende for prosjektet at det etterstreber historisk korrekthet.
Når han f.eks. skisserer at Cortés mister skoen sin på vei på land, har han det fra Bernal Díaz’ beskrivelser. Og når hovedbyen i aztekerriket, Tenochtitlan, har 200 000 innbyggere, er det arkeologene Sanders, Parsons og Santleys beste overslag i 1979.
«Noen av dialogene stammer fra Bernal Díaz, som skriver ned hendelsene etter minnet. Jeg kan ikke gjøre dialogene nøyaktige, så noen ganger foretar jeg små tilpasninger, men det er viktig for meg alltid å vise hvordan jeg gjør det», sier Guinan.
Tegneserier skildrer den knallharde historien
Dyrefabel viser Holocaust
Maus er en sterk prestasjon av tegneren Art Spiegelman, som skildrer sin egen jødiske far som satt i en av nazistenes KZ-leirer. Folkeferdene framstilles som forskjellige dyr: nazistene er katter, og jødene er mus. Det gjør ikke historien mindre hjerteskjærende.
To skjebner deler Kina
I dobbeltverket «Boxers & Saints» forteller Gene Luen Yang om to unge menn under bokseroppstanden i Kina. Den første boken følger bondegutten Lille Bao, som blir leder av opprøret, mens den andre boken forteller historien om katolikken Vibiana, som vil være en kinesisk Jeanne d’Arc.
Krig danser vals med surrealisme
I Ari Folmans israelske dokumentar-tegnefilm Waltz with Bashir får den første Libanon-krigen et drømmeaktig skjær der seeren følger regissørens tåkete fortid som soldat. Langsomt stikker han hull på det blokkerte minnet om en massakre som fant sted i 1980.
Revolusjon i barnehøyde
I iranske Marjane Satrapis humoristiske grafiske roman Persepolis følger vi hennes oppvekst under den islamske revolusjonen i 1979. Serien skildrer sjah-regimets fall, den islamske revolusjonens triumf og en utmattende krig mot Irak fra barnehøyde, samt de utallige følgene for familien hennes.
Slavekvinne var nøkkelen til aztekerrikets fall
De første kapitlene i serien handler om kampene ved Potonchán og Cintla, der de spanske rytterne og artilleriet rulles ut. Men leserne møter også den unge slavekvinnen La Malinche. Hun var en av mange gaver som Cortés mottok fra mayaene i håp om at han ville stoppe angrepene sine. Det er egentlig meningen at hun skal gå på omgang mellom Cortés’ menn, men han oppdager at hun snakker aztekernes språk nahuatl og begynner å bruke henne som tolk.
«Hun blir nøkkelen som gjør det mulig for disse kulturene å forstå hverandre», forklarer Paul Guinan. Hennes evner blir første gang tydelige da hun står for dialogen mellom Cortés og tlaxcalene, som er aztekernes erkerivaler.
«La Malinche er i stand til å forhandle frem avtaler og forklarer spanjolene hvordan det politiske spillet fungerer i aztekerriket.» Serieskaperen Paul Guinan.
«La Malinche er i stand til å forhandle frem avtaler og forklarer spanjolene hvordan det politiske spillet fungerer i aztekerriket. Hun blir snart deres diplomat. Uten henne ville ekspedisjonen ha falt fra hverandre, for Cortés ville ikke ha vært i stand til å inngå allianser med aztekernes fiender.»
Til den historiske bakgrunnen har Guinan omgitt seg med fagfolk. En av dem er antropologen Alonso Zamora, som forsker i aztekernes og mayaenes hverdag ved Mexicos største universitet, Universidad Nacional Autónoma de México. Zamora er enig i at La Malinche spiller en hovedrolle i aztekerrikets fall, men advarer mot de mange populærkulturelle fortellingene som feilaktig beskriver møtet mellom henne og Cortés som et romantisk stevnemøte.
«Det er helt utelukket at hun utviklet romantiske følelser for Cortés på det tidspunktet. Her treffer serien godt, for møtet fremstilles helt uten romantikk. Det viser at forfatteren er veldig opptatt av å fremstille begivenhetene historisk korrekt», forteller antropologen Zamora.
I tidligere skildringer av La Malinche forfører hun nærmest Cortéz. Aztec Empire viser hvordan hun ble gitt bort som sexslave.
La Malinche er en kontroversiell skikkelse i våre dagers Mexico. Noen anser henne som det moderne Mexicos mor, andre som landsforræder. Meksikanerne bruker til og med ordet malinchista nedsettende om en landsmann som har vendt Mexico ryggen.
Nettopp myten om La Malinche som forræder er et av elementene Guinan og Zamora gjerne vil ta et oppgjør med.
Slavekvinnen hadde levd en broket tilværelse i flere år før hun ble gitt bort til Cortés. La Malinche tilhørte sannsynligvis popoluca-folket, som levde i nåtidens meksikanske delstat Veracruz, men forskernes kunnskap om stammen er begrenset. Navnet popoluca kommer fra aztekerne og betyr «vås» på nahuatl siden de ikke forsto popolucaenes språk. Da aztekerne beseiret stammen hennes, ble tusenvis tatt som slaver, og hun ble solgt til mayaene før hun havnet i Cortés’ varetekt.
«Mange historikere har konkludert at hun ikke skyldte aztekerne noe. Hun var snarere et offer for slaveri. Som sådan tok hun heller aldri parti for spanjolene, men kjempet for sin egen overlevelse og deretter for de rettighetene hun hadde fått», sier Zamora.
500 år gamle tegninger fungerer som forelegg
For serieskaperne Guinan og Hahn har det vært viktig å legge seg så tett opp til de historiske kildene som mulig. Derfor er alt i tegneserien basert på kilder og forskning.
Når aztekernes hovedstad Tenochtitlan skildres i serien, bygger både hus og klesdrakter på historiske kilder.
Tempel er basert på museumsmodell
I bakgrunnen ses solguden Tonatiuhs tempel. Tempelet lå i det store tempeldistriktet i Tenochtitlan. Det er tegnet ut fra arkeologisk forskning og modeller på nasjonalmuseet for antropologi og historie i Mexico City.
Soldat fungerer som politimann
Soldaten viser en budbringer veien. Drakten hans er tegnet på bakgrunn av Mendoza-kodekset. «Jeg tenkte at den kongelige budbringeren ville spørre en soldat om veien akkurat som man i dag ville ha spurt en politimann», sier Guinan.
Skaperguder pryder porten
Den store porten fører inn til hovedtempelet i Tenochtitlan og er bl.a. avbildet med aztekernes skaperguder Ometecuhtli og Omecihuatl, som er hentet fra Borgia-gruppen av kodekser.
Klærne stammer fra aztekernes egne tegninger
«De to kvinnenes klær og den gule ansiktsmalingen er basert på illustrasjoner fra Primeros Memoriales og de florentinske kodeksene», forklarer Guinan. Forskerne anser påkledningen som normale, ikke prangende klær for aztekernes overklasse.
En mengde eksperter hjelper til
Når historien skal fortelles i et visuelt medium som en tegneserie, finnes det utallige fallgruver som kan så tvil om den historiske riktigheten. Utformingen av et sverd, en enkelt replikk eller interiøret i et rom kan føre til kritikk.
Derfor rådfører Guinan seg med sine mange eksperter hver gang et tvilsspørsmål dukker opp. Serien har blitt et slags åpent verksted hvor folk fra hele verden hjelper til med den banebrytende skildringen. Det var slik Guinan kom i kontakt med antropologen Zamora: Han skrev til Guinan fordi en liten detalj om glyfene på et maya-sverd plaget ham. Og så ble tegningen rettet.
Det er imidlertid ett punkt hvor Guinan bevisst setter historiske fakta til side – La Malinches alder. Hun var 14–16 da hun ble gitt bort til Cortés, men i seriens fotnoter understreker Guinan at hun er 18 her. Det er en enkel grunn til det – loven. Tegneren vil ikke skildre en mindreårig som blir seksuelt utnyttet.
Forfatteren Paul Guinan (tv.) og tegneren David Hahn regner med at det ennå vil gå mange år før serien er ferdig.
Mange år til verket er ferdig
Så langt har Paul Guinan sammen med tegneren David Hahn og et team av historikere, arkeologer og antropologer fullført åtte kapitler. Den første boken i serien får ti kapitler i alt og ender med at Cortés inngår en militær allianse med aztekernes rivaler totonac-folket.
Pengene fra boksalget skal brukes til å gjøre ferdig resten av prosjektet.
Guinan håper at Aztec Empire vil ende opp som et populærkulturelt storverk som kan avlive noen av mytene om aztekernes storhet og fall.
«Når jeg går på nett på sosiale medier, finner jeg så mange kommentarer der folk bruker aztekerriket som et eksempel på den rene ondskap», sier han og spør retorisk:
«Hva med Roma eller de kinesiske dynastiene? Selv på 1900-tallet har vi Sovjetunionen, Det tredje riket og kolonimakten Belgia, som var blodigere enn aztekerne.»
