Når?
1831-1890
Hvor?
I Nord-Amerika, først og fremst i de områdene som i dag utgjør statene Nord-Dakota og Sør-Dakota.
Hvordan?
Etter å ha ført geriljakrig mot den hvite mann i flere år, ble Sitting Bull valgt som leder for alle lakota-sioux-gruppene i 1869.
På dette tidspunktet var han berømt for sin motstand mot den amerikanske regjeringens planer om å plassere indianerne i forskjellige reservater.
De neste årene dannet Sitting Bull en allianse av krigere fra flere forskjellige stammer av prærieindianere.
Indianerhøvdingen Sitting Bull døde i et reservat.
Den amerikanske regjeringens motsvar var en straffeekspedisjon som skulle tvinge indianerne tilbake til reservatene sine. Den berømte offiseren George Armstrong Custer ble valgt som ekspedisjonsleder.
Den 25. juni 1876 ledet han sine 675 mann i et angrep mot indianerleiren ved Little Bighorn. Styrken ble delt opp i tre enheter som skulle angripe fra forskjellige kanter.
Tusenvis av veltrente indianerkrigere stanset angrepet og drepte Custer og soldatene hans. Sitting Bull ble hyllet for seieren, men førte senere folket sitt til Canada for å unngå gjengjeldelse fra den amerikanske hæren.
Hvorfor?
Under ledelse av høvdingen Red Cloud hadde siouxene ført en vellykket krig mot den amerikanske hæren fra 1866 til 1868.
Ifølge fredsavtalen som ble inngått, skulle militæret forlate et antall fort som var anlagt på indianernes område.
Siouxfolket ble også lovet et stort landområde som inkluderte den skogkledde fjellkjeden Black Hills, som hadde hellig status blant indianerne.
“Den store ånd har gitt oss våre fiender. Vi skal knuse dem.” Sitting Bull etter en soldans under et møte mellom flere indianerstammer.
I strid med denne avtalen ledet oberstløytnant George Armstrong Custer en ekspedisjon inn på indianernes territorium. Ekspedisjonen bekreftet rykter om store gullforekomster i området.
Funnene utløste en gulljakt som startet en ny krig mellom siouxene og den amerikanske hæren. Custer planla deretter å knuse indianernes allianse med et raskt angrep mot leiren deres ved Little Bighorn.
Men Sitting Bull og krigerne hans var klare, og de knuste Custers styrker i et bakholdsangrep.
Sitting Bull ble en del av bøffeljegereren “Buffalo Bills” omreisende westernshow.
Hva skjedde så?
Samtidig med indianerkrigene driver den hvite mann en voldsom jakt på bisonokser, som alltid har vært prærieindianernes viktigste byttedyr.
De hvite jegerne skyter bisonoksene for fornøyelsens skyld og for å frigi plass til utbyggingen av jernbanen.
Dyrene blir dessuten skutt med det bevisste formålet å svekke indianernes motstandskraft.
1881
Etter at bisonoksene er forsvunnet fra prærien, sulter Sitting Bulls folk. Han kapitulerer derfor ved Fort Buford og føres med elvebåt til reservatet Standing Rock.
1885
Myndighetene gir Sitting Bull tillatelse til å forlate reservatet for å delta i Buffalo Bills Wild West Show.
Han presenteres som “Custers morder” og rir fjærprydet rundt i arenaen mens publikum skriker skjellsord etter ham. Etter noen år vender han tilbake til reservatet.
1890
Sitting Bull blir feilaktig utpekt som leder av den såkalte åndedans-bevegelsen og pågripes av reservatets eget politikorps.
Under pågripelsen blir det avfyrt skudd, og den aldrende høvdingen blir drept.