Nytt funn: Arkeologer gjør grufull oppdagelse i ruinby i Mexico

Meksikanske arkeologer har utgravd benrestene etter 500 spanske kolonister som ble tatt til fange av aztekere i 1520. Funnet viser at spanjolene ble torturert, haldhugd og spist av indianerne.

De døde ble satt på utstilling

I noen brønner i en ruinby øst for Mexico City har arkeologer funnet benrestene etter flere hundre spanske kolonister som ble tatt til fange av aztekere på 1500-tallet. Funnet viser at europeerne fikk en særlig brutal og blodig død: De fleste ble torturert og noen fikk hjertet revet ut under menneskeofringer.

Andre ble halshugd, partert og spist. Til slutt ble kraniene stilt ut til skrekk og advarsel for andre spanjoler.

Kolonistene ble tatt i bakhold

De nyoppdagede benrestene kan føres tilbake til 1520 da spanjolene var i full gang med å okkupere aztekernes hovedstad, Tenochtitlan (vår tids Mexico City). Sammen med cirka 500 spanske kolonister var den berømte lederen for conquistadorene, Hernan Cortes, på vei til Tenochtitlan da han skilte lag med resten av karavanen og red i forveien. Ikke lenge etter ble resten av kolonistene – en uensartet flokk menn, kvinner og barn – ledet inn i et bakhold der de ble omringet og tatt til fange av lokale indianerkrigere.

Spanjolene ble ofret til gudene

Angrepet er omtalt i spanske kilder fra 1500-tallet, men forskerne har ikke kjent til fangenes skjebne – ikke før nå, etter at arkeologer gravde ut en rekke brønner i ruinbyen Zultepec-Tecoaque, der indianerne dumpet benrestene etter sine fanger. Ifølge Mexicos institutt for antropologi og historie, som leder utgravingen, viser benrestene at de spanske fangene ble ofret i ulike seremonier. Ofringene strakte seg over cirka seks måneder, og formålet var å påkalle gudenes hjelp til å bekjempe de spanske okkupantene.

Indianerne ville ikke spise svin

Undersøkelser av benrestene har avslørt skjæremerker som viser at fangene ble partert og fikk fjernet kjøttet fra skjelettet med kniver. Også spanjolenes hester fikk samme behandling, mens funnene pussig nok avslører at indianerne ikke parterte grisene som spanjolene hadde med fra Europa.

Eksperter hevder at indianerne rett og slett ble så forundret over de mystiske dyrene som de aldri før hadde sett. Derfor ble grisene bare drept og kastet i en brønn, mens mennesker og hester ble halshugd og partert.

Cortes iverksatte hevnangrep

Da Cortes omsider fant ut hvor hans soldater var blitt holdt fanget og senere drept, stormet han indianerbyen for å hevne et av Spanias mest ydmykende nederlag i den nye verden. Under angrepet på byen fant Cortes' folk flere trestativer der indianerne hadde satt kolonistenes og deres hesters avhugde hoder på utstilling.

De øvrige benrestene etter ofrene, samt sadler og smykker, hadde panikkslagne indianere kastet i tilfeldige brønner for å skjule ofringene for de rasende spanjolene.

“Da indianerne hørte at Cortes var på vei, forsøkte de å skjule alle spor etter ofringene. Hvis de ikke hadde gjort det, ville vi aldri ha funnet disse benrestene”, sir den meksikanske arkeologen Enrique Martinez til Associated Press.

Hernan Cortes innledet i februar 1519 et bredt anlagt angrep på aztekernes rike. I august 1521 kunne han erklære seg som seierherre etter å ha erobret hovedstaden Tenochtitlan og tatt aztekernes keiser til fange.