På verdenskartet gjør ikke Qatar stort ut av seg.
Som et nesten usynlig vedheng til Saudi-Arabia ligger ørkenstaten som en lavtliggende sandbanke ut i Persiabukta.
Men til tross for at Qatar ikke er mye større enn Oppland, er emiratet et av de rikeste og mest innflytelsesrike landene i verden.
Qatar har gigantiske reserver av naturgass og olje, som på noen få tiår har forvandlet staten fra et fattig fiskersamfunn til det femte rikeste landet i verden (anno 2021) ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).
Under ledelse av emir sjeik Tamim bin Hamad al-Thani har Qatar siden årtusenskiftet for alvor posisjonert seg som et fristed for verdens rikeste mennesker.
Qatar-halvøya minner tilfeldigvis i sin form om en dhow for fullt seil. Fiske og perlefiske fra regionens tradisjonsrike båttype var tidligere eksistensgrunnlaget for Qatars økonomi.
Den enorme rikdommen har imidlertid en stor pris.
Til tross for en jevnt økende demokratiseringsprosess styres Qatar fortsatt etter den religiøse sharialovgivningen.
Og er man en av de mange migrantarbeiderne som jobber og lever i Qatar, må man se langt etter et liv i overflod – hvis man da overhodet er så heldig å holde seg i live.
Fra hungersnød til uhyrlig rikdom
Det gamle Qatar: Al Jumail – forlatt perlefiskerby i Qatar.
Qatar er et emirat som fungerer som et slags monarki.
Qatar har vært styrt av den mektige al-Thani-familien siden tidlig på 1900-tallet, da ørkenstaten ble et britisk protektorat.
På den tiden var Qatar et fattig fiskersamfunn som baserte størstedelen av økonomien sin på fiske og perlefiske.
Rundt 1920 opplevde Qatar en enorm økonomisk krise da perlefiskeindustrien kollapset.
I tiårene som fulgte, var Qatar plaget av fattigdom, underernæring, hungersnød og sykdom.
Forvandlingen fra et fattig uland til en av verdens rikeste nasjoner begynte med oppdagelsen av olje i 1939.
Etter 2. verdenskrig produserte Qatar 46 500 fat olje daglig. I 2016 var produksjonen kommet opp i nesten to millioner fat daglig.
Olje og gass flyter som gull
Tankskip som seiler med flytende gass – en stor eksportvare for Qatar.
Nye oljefelt ble oppdaget utenfor kysten av Qatar gjennom 1950- og 1960-tallet, men det var ikke før det ble funnet en gigantisk gassforekomst utenfor kysten – det såkalte South Pars/North Dome Gas-Condensate-feltet – at lykken virkelig begynte å snu.
Da etterspørselen etter gass økte i takt med at den globale etterspørselen etter alternativer til olje økte etter årtusenskiftet, tok strømmen av penger inn i landet helt av.
Ifølge Verdensbanken tidoblet Qatar nesten sitt bruttonasjonalprodukt fra 2000 til 2015, og i dag er Qatar den nest største eksportøren av naturgass i verden etter Russland.
Mens den russiske gasseksporten hovedsakelig foregår gjennom gassrørledninger som fører til Europa og Tyrkia, eksporterer Qatar sin gass sjøveien i form av flytende naturgass (LNG).
Doha er Qatars hovedstad og juvelen i det styrtrike olje- og gasslandet.
Rikdommen er spesielt sentrert rundt Qatars hovedstad, Doha, som har 1,1 million innbyggere – litt under halvparten av landets samlede befolkning på 2,8 millioner innbyggere.
5 skjebneøyeblikk fra Qatars historie
Qatars emir har investert milliarder i Al Jazeera, som på få tiår er blitt en dominerende faktor innen nyheter fra den arabiske verden – både i den arabiske regionen og i Vesten.
1868
Qatar blir invadert av Bahrain, men engelskmennene kommer Qatar til unnsetning og bringer en sjeik fra den mektige al-Thani-familien til makten.
1916
Qatar får status som britisk protektorat. Emiren, Abdullah al-Thani, underskriver en traktat som garanterer at han kun kan avstå territorium til britene til gjengjeld for beskyttelse mot all aggresjon til sjøs samt støtte i tilfelle et landangrep.
1971
Etter forhandlinger med Storbritannia sikrer sjeik Ahmad i 1971 Qatars fulle uavhengighet. Deretter bryter det ut interne maktkamper mellom medlemmer av al-Thani-familien om hvem som skal lede landet.
1995
Emir Amir Hamad bin Khalifa al-Thani gjennomfører et ublodig kupp mot sin egen far og tar styringen av landet. Siden kuppet i midten av 1990-årene er Qatar blitt modernisert gjennom en rekke reformer – både politisk og økonomisk.
2006
Qatar passerer Indonesia som verdens største eksportør. Inntektene fra gass utgjør 60 prosent av landets BNP, og i 2008 toppet Qatar listen over verdens rikeste land.
Byggeboom i Qatar
Qatar er et paradis for de superrike. Men bak ørkenstatens glitrende fasade dør fattige migrantarbeidere i tusenvis.
I dag tårner utallige moderne og dyre skyskrapere over byen hvor temperaturene kommer opp i uutholdelig varme 50 grader om sommeren.
Siden årtusenskiftet har Doha opplevd en tydelig byggeboom med oppføringen eller den pågående konstruksjonen av 58 skyskrapere, fotballstadioner og andre enorme byggeprosjekter.
Få steder i verden bor så mange milliardærer side om side, noe som fremgår av den massive tilstedeværelsen av millionbiler på motorveiene.
VM i fotball 2022
Al Thumama Stadium er en av i alt syv nye fotballstadioner Qatar har oppført til VM skal arrangeres vinteren 2022. Qatar har selv ikke noen stor fotballtradisjon, og landslaget deres er rangert som nr. 50 på FIFAs rankingliste over landslag.
Bare én av fem qatarer er født i landet, og de aller fleste innbyggerne er gjestearbeidere fra India, Iran og Nord-Afrika.
I 2020 innførte Qatar en reform som sikrer migrantarbeidere minstelønn på 2560 norske kroner per måned. Tidligere var minstelønnen i overkant av 1600 kroner.
Den nye minstelønnen gir en timelønn på rundt 12 kroner.
Lønnsøkningen kom etter massivt internasjonalt press for å forbedre forholdene for de tusenvis av migrantarbeiderne som har jobbet døgnet rundt for å gjøre Qatar klar til å arrangere VM i fotball vinteren 2022.
Slavelignende forhold for migranter
Begravelse for en hjemkommen nepalsk migrantarbeider, Kripal Mandal på 39 år. Han døde i Qatar.
En Amnesty-rapport fra 2021 avslørte at forholdene for migrantarbeiderne i Qatar ikke er merkbart forbedret.
Slavelignende forhold er fortsatt mer regelen enn unntaket i Qatar.
Ifølge den britiske avisen The Guardian har i alt 6500 migrantarbeidere fra India, Pakistan, Nepal, Bangladesh og Sri Lanka mistet livet etter at Qatar overraskende vant VM-vertsskapet i 2010.
Det tilsvarer at tolv migrantarbeidere fra de fem asiatiske landene har dødd hver eneste uke det siste tiåret.
Som en ikke navngitt migrantmedarbeider avslørte overfor Amnesty i 2021:
«Det er bare på papiret at det har skjedd forandring. Når du ser arbeidere i en virksomhet, er det bare svært små forandringer som har skjedd. Forholdene er fortsatt rystende.»
