Cicero var en ny mann på den politiske arenaen
Ciceros valgkampanje var forbundet med en spesiell utfordring, siden han var en «homo novus», dvs. en «ny mann» i Romerrikets politiske sirkler.
Cicero ble født 3. januar 106 f.Kr. og stammet fra et landgods nær byen Arpinum ca. 100 km sørøst for Roma.
Selv om han kom fra en velstående familie, tilhørte han ikke hovedstadens mektige elite, dvs. de gamle og fine slektene som opprinnelig hadde monopol på de politiske embetene.
Ciceros slekt hadde innflytelse lokalt, men det var ingen i hans familie som hadde spilt en sentral rolle i romersk politikk.
Likevel ble Cicero sin tids største taler og en av de mest berømte advokatene i de romerske domstolene.
Hans enestående evner ga ham et stort nettverk av tilhengere, noe som kompenserte for statusen som «ny mann».
Hele riket måtte til Roma for å stemme
I den romerske republikken kunne rikets frie menn stemme så lenge de var over 17 år og hadde fullt romersk statsborgerskap.
Men alle valg foregikk ved personlig fremmøte i Roma, og det var langt fra alle som hadde interesse av, eller råd til, å reise til hovedstaden
Landarbeidere kunne f.eks. ikke reise midt i innhøstingen. I motsetning til i antikkens Athen mottok ikke borgerne noen økonomisk godtgjørelse for å sette av en hel dag til valget.
Blant borgerne utenfor Roma var det derfor først og fremst de økonomisk velstående som hadde mulighet til å stemme.
I folkeforsamlingen comitia tributa var Romerriket geografisk inndelt i 35 valgkretser, og fremmøtet var av og til så lavt i noen valgkretser at det måtte suppleres fra andre kretser.
Antall fremmøtte på valgstedene har trolig variert mye og kan ha spent fra noen få tusen til 50.000. Til sammenligning bodde det ca. 1 million frie romerske menn i Italia rundt 100 f.Kr.
Pompeii var full av graffiti
Det er funnet mer enn 3000 inskripsjoner med valggraffiti i Pompeii. Her finner vi bl.a. en som het Vatia som var kandidat for å bli edil. Han ble utsatt for en sofistikert svertekampanje med slagord som:
- “Jeg opfordrer til, at Vatia gøres til ædil. Samtlige drukkenbolte anbefaler det”.
- “Lommetyvene anbefaler Vatia som ædil”.
Valg var nøye planlagt
Romerske valg var kompliserte affærer, men den viktigste funksjonen var å sikre at de velstående satt med størstedelen av makten.
I republikken foregikk de viktigste valgene i de to folkeforsamlingene comitia centuriata og comitia tributa.
De høyeste embetsmennene, konsulene, sensorene og pretorene ble valgt i comitia centuriata. Her var romerne inndelt i fem klasser etter formue og fordelt på 193 centurier (stemmeenheter).
Hver centurie hadde én samlet stemme som ble avgjort via internt flertall. Det var den rikeste klassen som stemte først, og for å bli valgt trengte man bare et absolutt flertall av hittil avgitte stemmer.
Kandidatene ble dermed ofte valgt før romere med mer beskjeden inntekt hadde fått mulighet til å stemme. Det var dessuten flere centurier med velstående enn med fattige borgere.
Sammensetningen av folkeforsamlingen comitia tributa var litt mer jevnbyrdig. Her ble de lavere embetsmennene valgt, og her var stemmene ikke basert på formue men på geografisk plassering.
Samtlige romerske borgere ble delt inn i 35 såkalte triber. Men fremmøtet av velgere fra tribene utenfor Roma var ofte lavt, siden de ikke hadde råd til eller mulighet for å reise til hovedstaden.
Begge folkeforsamlingene favoriserte de velstående, og disse sørget for å stå sammen slik at de kunne påvirke valgresultatet uten at de fattige overhodet fikk mulighet til å stemme.
Dette var helt bevisst, og ifølge Cicero selv var hensikten med inndelingen av folket å: «… sikre at stemmemakten ble kontrollert, ikke av pøbelen, men av de velstående».
Men det var ikke alltid de rike klarte å bli enige, og kilder viser at de fattige romernes stemmer kunne være avgjørende.
Selv om valgkampene i hovedsak dreide seg om å få støtte fra de rike og privilegerte, så kom mange kandidater stadig med forslag som ville være populære i resten av befolkningen.
Cicero vant og ble myrdet
Med brorens mange gode råd i baklommen var Cicero godt rustet for valgkampen i 64 f.Kr. Motstanderne hans var Gaius Antonius Hybrida og Lucius Sergius Catilina, som begge var erfarne politikere men som hadde et noe frynsete rykte.
Antonius satt i dyp gjeld og var tidligere kastet ut av senatet. Catilina var kjent for å ha et incestuøst forhold til sin søster og forføre smågutter.
Cicero vant valget og ble romersk konsul. Han hadde store drømmer om politisk enighet, samhold og styrking av republikken, men de gikk aldri i oppfyllelse.
Tiden var preget av borgerkrig og sosiale spenninger mellom overklassen, som satt på makten, og massene, som bare hadde begrenset medbestemmelsesrett.
20 år senere endte Ciceros kamp for republikken i nederlag. Han ble myrdet etter ordre fra Marcus Antonius under de borgerkrigene som fulgte i kjølvannet av drapet på Julius Cæsar i 44 f.Kr.
Cicero hadde kommet med kraftig kritikk av Marcus Antonius, som så på seg selv som arvtakeren til Cæsars styre.