Gianni Dagli Orti/Shutterstock/Ritzau Scanpix

250 000 gikk amok i Circus Maximus

På 700-tallet f.Kr. anla lekesyke romere en improvisert veddeløpsbane. De beskjedne forholdene endret seg med tiden drastisk, for den gjørmete banen ble til Circus Maximus, Romas største skueplass.

Kappelystne romere begynte allerede ved Romas grunnleggelse i 753 f.Kr. å kjøre kappløp i stridsvogn på en gjørmete bane ved Tiberen.

Omkring 600 f.Kr. oppførte Romas femte konge, Tarquinius Priscus, en offisiell bane til veddeløpene med tribuner av tre i Murciadalen mellom høydene Palatinen og Aventinen.

Veddeløpsbanen ble omkring 190 f.Kr. forsynt med sitteplasser i tre etasjer, forteller den greske historikeren Dionysios fra Halikarnassos i år 7 f.Kr. Anlegget var, tilføyde historikeren, «en av de vakreste og mest beundringsverdige bygningene i Roma».

Dionysios omtaler anlegget som Circus Maximus – Romas største skueplass.

I tillegg til veddeløp tilbød Circus Maximus også bl.a. dyrejakt, gladiatorkamper og atletikk.

Tilbygg huset puber, restauranter og bordeller.

Skiftende keisere demonstrerte Romas makt og storhet gjennom utvidelser og påbygninger til Circus Maximus.

Utforsk Circus Maximus

Startbaner ga alle like muligheter

I den ene enden av skueplassen lå det tolv startbokser som ble brukt under veddeløpene med stridsvogner. Boksene var plassert forskjøvet, slik at alle vognene hadde like store muligheter for å plassere seg i indre bane.

Claus Lunau og Shutterstock

Losje skjermet keiseren

En spesiell bygning eller losje sikret at keiseren kunne overvære forestillingene i fred og ro. Losjen inneholdt dessuten de gudebildene som rituelt ble båret frem før hver forestilling.

Claus Lunau og Shutterstock

Tilskuerne satt i tre etasjer

Tribunene ble bygget i stein i tre etasjer. Circus Maximus kunne romme opptil 250 000 tilskuere. Separate utganger for hver seksjon sørget for at publikum kunne forlate Circus Maximus i god ro og orden.

Claus Lunau og Shutterstock

Obelisk hedret keiser Augustus

Keiser Augustus lot i år 10 f.Kr. en obelisk fra farao Ramses 2.s tid bli reist til minne om romernes erobring av Egypt i 30 f.Kr. Obelisken står nå på Piazza del Popolo.

Claus Lunau og Shutterstock

Triumfbuen viste vei

En triumfbue med tre buer utgjorde hovedinngangen til Circus Maximus. Monumentet markerte den romerske hærføreren Titus’ undertvingelse av jødene i Judea og Jerusalems ødeleggelse i år 73 e.Kr.

Claus Lunau og Shutterstock

Mens Romerriket under keiser Trajan (98–117 e.Kr.) nådde sin største utbredelse, utvidet keiseren Circus Maximus, noe som gjorde det til antikkens største.

Da riket gikk til grunne, forfalt også Circus Maximus. Skueplassen ble dekket av et seks meter tykt lag med avfall og slam fra Tiberens oversvømmelser.

Utgravninger har senere avdekket en del av bygningene, og anlegget brukes i dag som park.