Kappelystne romere begynte allerede ved Romas grunnleggelse i 753 f.Kr. å kjøre kappløp i stridsvogn på en gjørmete bane ved Tiberen.
Omkring 600 f.Kr. oppførte Romas femte konge, Tarquinius Priscus, en offisiell bane til veddeløpene med tribuner av tre i Murciadalen mellom høydene Palatinen og Aventinen.
Veddeløpsbanen ble omkring 190 f.Kr. forsynt med sitteplasser i tre etasjer, forteller den greske historikeren Dionysios fra Halikarnassos i år 7 f.Kr. Anlegget var, tilføyde historikeren, «en av de vakreste og mest beundringsverdige bygningene i Roma».
Dionysios omtaler anlegget som Circus Maximus – Romas største skueplass.
I tillegg til veddeløp tilbød Circus Maximus også bl.a. dyrejakt, gladiatorkamper og atletikk.
Tilbygg huset puber, restauranter og bordeller.
Skiftende keisere demonstrerte Romas makt og storhet gjennom utvidelser og påbygninger til Circus Maximus.
Utforsk Circus Maximus
Mens Romerriket under keiser Trajan (98–117 e.Kr.) nådde sin største utbredelse, utvidet keiseren Circus Maximus, noe som gjorde det til antikkens største.
Da riket gikk til grunne, forfalt også Circus Maximus. Skueplassen ble dekket av et seks meter tykt lag med avfall og slam fra Tiberens oversvømmelser.
Utgravninger har senere avdekket en del av bygningene, og anlegget brukes i dag som park.
