1. Roma ble en kulturby
Nero sørget for at romerne kunne more seg med annet enn de tradisjonelle, blodige gladiatorkampene.
Han fikk for eksempel bygd nye amfiteatre der det foregikk hesteveddeløp og friidrett.
I år 60 e.Kr. innførte han også en gresk-inspirert festival, der romerne kunne nyte musikk og poesi.
Tusenvis av romere fylte Circus Maximus for å se hesteveddeløp.
2. Keiseren var de fattiges forsvarer
Nero kjempet flere ganger de fattiges sak. For eksempel gikk han i rette med Romas korrupte tollere, som ifølge keiseren flådde de fattige med skatter.
Nero forlangte at alle avgifter på kjøp av varer og tjenester ble opphevet, men måtte inngå kompromiss med senatet og akseptere at avgiftene bare ble halvert. Nero var langt fra fornøyd, og fikk også flere embetsmenn anklaget og arrestert for korrupsjon.
3. Nero slukket Romas brann
Ifølge enkelte romerske kilder sto Nero bak den store brannen som i år 64 e.Kr. herjet Roma, men moderne historikere har langt på vei frifunnet keiseren.
Nero ble blant annet beskyldt for å ha tent på for å gjøre plass til et nytt palass, men keiseren var utenbys på selve dagen og gjorde senere en stor innsats for å slukke ilden.
Dessuten startet brannen over en kilometer fra der palasset senere ble bygd – trolig i noen verksteder.
Den store brannen herjet i hele seks dager, og bare fire av Romas 14 bydeler unngikk flammene.
4. Alle hyllet fredsskaperen
Rundt år 60 e.Kr. lå den romerske vasallstaten Armenia flere ganger i krig med Romas store fiende i øst: Parterriket.
Neros generaler talte ivrig for et angrep på parterne, men keiseren nektet. I stedet fikk Nero forhandlet en fredsavtale som gjorde ham populær i både Romas østlige provinser og i parterriket.
Blant annet hyllet filosofen Apollonius fra Tyana keiseren for å ha sikret freden med «visdom og måtehold».
5. Slavene fikk bedre kår
Så godt som alt praktisk arbeid i Roma ble utført av slaver. De levde ofte i harde kår, uten noen form for rettigheter.
Da Nero overtok keisermakten, ble tilværelsen litt lettere for de romerske slavene.
Blant annet ga den nye keiseren alle slaver tillatelse til å rapportere klager på eierne sine, og dermed også retten til å kunne saksøke dem.
Da senatet senere vedtok en lov som sa at alle slaver i et hushold skulle straffes dersom én av dem begikk en forbrytelse, fikk Nero trumfet gjennom at loven ikke gjaldt frigitte slaver.
6. Drap på mor var «selvforsvar»
En av årsakene til Neros brutale ettermæle er at han fikk sin egen mor drept. Moren, Agrippina, hadde sikret sønnen keisertittelen ved å gifte seg med keiser Claudius og overtale ham til å adoptere Nero.
Snart døde både Claudius og alle rivaler til tittelen under mystiske omstendigheter, som ofte tilskrives Agrippina.
Den unge keiser Nero var i praksis morens marionett, til han begynte å gjøre opprør. Deretter bestemte Agrippina seg for å avsette den trassige sønnen.
To ganger forsøkte moren seg med et kupp, og allierte seg blant annet med Neros storrival, Rubellius Plautus.
Trusselen og forræderiet gjorde Nero så rasende at han fikk arrangert drapet på sin egen mor for å bevare makten.
Kildene er uenige om hvordan Agrippina ble drept, men hun ble mest sannsynlig forgiftet.