På 1500-tallet fant en spansk bonde en bronseplate som fortalte historien om en romersk by kalt Sabora.
Ifølge de antikke inskripsjonene hadde to romere i år 77 e.Kr vært i audiens hos den romerske keiseren Vespasian, som nådigst ga dem tillatelse til å flytte byen deres til et mer fordelaktig sted.
Den nye byen fikk navnet Flavia Sabora, men hvor den kom til å ligge, har ingen visst i århundrer. Nå har arkeologer funnet byen under en kornåker like ved Málaga i det sørøstlige Spania.
Ved hjelp av såkalt [georadar]https://historienet.no/kultur/arkeologi/arkeologer-finner-kjempehus-fra-jernalderen?) kan de se veier som er anlagt etter det systemet som kjennetegnet Romerrikets byer.
Ved hjelp av georadar kan forskerne nå se lange, rette veier og sentrale torg i Flavia Sabora.
Flavia Sabora er noe helt spesielt
Georadar lar arkeologer få en rask oversikt over den antikke byen uten å måtte grave seg ned til den.
De spanske ekspertene håper imidlertid å kunne ta i bruk gravemaskiner, spader og finere verktøy om ikke altfor mange år, for Flavia Sabora er en helt spesiell by.
På bare tre generasjoner gikk den tom for vann og ble forlatt. Og det er alle tiders for dagens arkeologer, forklarer Lázaro Lagóstena fra universitetet i Cádiz:
«Det er en by som ble bygget i løpet av én enkelt fase, så Flavia Sabora er ideell for å studere den periodens byplanlegging.»