Den 10. mars 241 f.Kr. tørnet opp mot 400 krigsgaleier fra Roma og Kartago sammen i slaget ved De egadiske øyer utenfor Sicilia.
Det skulle bli et avgjørende slag i den første punerkrigen, som endret maktbalansen i Middelhavet.
Siden 2010 har arkeologer funnet arkeologiske spor etter slaget - spesielt rambukker av metall som ble plassert foran på skipene, slik at de kunne støte mot og gjennombore sidene på fiendens galeier.
Utgravningene under vann fortsetter, og nylig fant et internasjonalt forskerteam ytterligere to rambukker.
Til sammen er det nå funnet 27 rambukker fra antikkens store sjøslag.
Som noe nytt har marinarkeologene også funnet mynter fra noen av de tusenvis av falne soldater og sjømenn fra slaget.
Sjøslaget endret maktbalansen
I tillegg til rambukker og mynter har arkeologene også hentet opp 27 hjelmer fra sjøslaget fra bunnen av Middelhavet under den siste utgravningen.
De fleste av hjelmene er av typen montefortino, en opprinnelig keltisk hjelmtype som ble populær i den romerske hæren fordi den var enkel å masseprodusere. Hjelmtypen ble også brukt av soldater fra Kartago.
Selv om mynter og hjelmer først og fremst tyder på at ofrene var romere, var det Kartago som led nederlag i sjøslaget ved De egadiske øyer.
Før slaget hadde Roma vært sterkest på land, mens fiendene hersket på havet.
Da flåten deres ble ødelagt utenfor Sicilia, hadde Kartago ikke noe annet valg enn å søke fred og avstå store landområder på Sicilia til Roma.
Rambukkene hadde tre "finner" som var smalest forrest og ble tykkere bakover. Dette sikret at de kunne gjøre maksimal skade med minst mulig risiko for at de satte seg fast i fiendens skip.