Arkeologer finner Romerrikets største fallos

Alle romerske byer var fulle av fallossymboler, likevel sperret forskere i Córdoba opp øynene da de fant sværingen.

Alle romerske byer var fulle av fallossymboler, likevel sperret forskere i Córdoba opp øynene da de fant sværingen.

Museo Histórico Local de Nueva Carteya

Romerne var gale etter falloser. I Romerriket bar alle fallosamuletter i et kjede rundt halsen. For legionærer brakte amulettene hell på slagmarken, mens sivile søkte beskyttelse mot ondskap og ulykke – for eksempel i form av sviktende potens.

Men fallossymboler ble også meislet inn i bygninger over hele Romerriket – fra provinsene i Nord-Afrika til Hadrians mur nær den skotske grensen. I årenes løp har det derfor dukket opp mange eksempler på penismagi, men nå har spanske arkeologer gravd ut det største eksemplaret til nå.

På toppen av en høyde 50 km sør for Córdoba i Sør-Spania bygget romerne et tårn for 2200 år siden. Sokkelen til tårnet ble forsynt med en imponerende fallos på nesten en halv meters lengde.

Lykkebringeren ble hogget inn i en stor kalkstein som utgjorde det ene hjørnet ved foten av tårnet.

Spanske gendarmer fra Guardia Civil bevokter nå de romerske ruinene til alle funnene er sikret.

© Museo Histórico Local de Nueva Carteya

Levning fra krigen mot Hannibal

Tårnet ble reist under den andre punerkrigen – umiddelbart etter at romerne hadde erobret Spania fra Hannibal og kartagerne i 206 f.Kr.

Den iberiske halvøy huset den gang også krigerske keltere, såkalte keltiberere. Hvis tårnet viser seg å være et vakttårn, skulle fallossymbolet kanskje beskytte de vakthavende legionærene mot keltiberere når resten av hæren dro videre.

Arkeologene håper nå at fallossymbolet og spansk politi til sammen kan holde røvere unna til området er ferdig utgravd.