Romerne var svært begeistret for krigerkongen Aleksander den store.
Det gjaldt også Octavian – den senere keiser Augustus – som under et besøk i den egyptiske byen Alexandria i år 30 f.Kr. ba om å få se den makedonske kongens lik.
På det tidspunktet hadde Aleksanders balsamerte kropp ligget i et mausoleum i 250 år og var derfor mør og god. Alderen tatt i betraktning var liket angivelig godt bevart.
Ifølge den romerske forfatteren Dio Cassius klarte Octavian imidlertid ikke å la være å pirke, med det resultat at Aleksanders nese brakk av.
Octavian overtager i 44 f.kr. magten over Romerriget efter Julius Cæsar.
Flere hundre år etter forsvant liket uten spor – men nesen forsvant altså først.
