Mot slutten av mars i år 37 e.Kr. marsjerte en høytidelig prosesjon av gardesoldater langs Via Appia fra Napoli til Roma. Terrorveldet til den skrekkelige keiseren Tiberius var endelig over. Romerriket hadde fått en ny keiser i Gaius Julius Caesar Germanicus, som i rett nedadstigende linje var etterkommer av grunnleggeren av riket – bestemoren hans hadde vært keiser Augustus' datter.
Langs ruten sto folkemasser som entusiastisk ropte «vår stjerne", «vår dukke" og «vår øyenstjerne" til den tjue-fire år gamle herskeren. Gaius var allerede en kjendis. Som toåring hadde han fått tilnavnet Caligula, «den lille støvelen," av soldatene som faren Germanicus hadde hatt kommandoen over. Nå håpet alle på en ny gullalder. Men akk som de lurte seg selv.
Svertet – eller bare fæl?
Av alle historiens tyranner er det få som er så beryktet som Caligula. Man trenger ikke ha særlig mye kunnskap om det gamle Roma for å vite at han regnes blant de onde keiserne.
Alle de klassiske ingrediensene er der: blodtørstig grusomhet, perverse sex-orgier, sprø innfall og stormannsgalskap. Men hvilke opplysninger er sanne og hvilke er falske?
Den mest detaljerte informasjonen om livet hans ble skrevet ned av den romerske historikeren Sveton og grekeren Dio Cassius 80 respektive 180 år etter hans død. Mye later til å være ren sladder, med formuleringer som «det sies at" og «det blir fortalt." Det lå i ettertidens interesse å skildre Romas tredje keiser som ond. På den måten ville samtidens keisere framstå som veldig mye bedre.
Historikerne har vært uenige i -synet på Caligula helt fram til i dag. Var han virkelig gal, eller var han bare offer for en systematisk skittkasting? Uttrykk som «gal", «udyr" og «vettløs" hørte til den politiske sjargongen. Det er åpenbart at alt sporet av under hans tid ved makten, men feilen var ikke bare Caligulas. Også omgivelsene må ta sin del av skylden. Allerede i barndommen gikk det galt.
Caligula var resultatet av en intern maktkamp i den keiserlige familien. Augustus var blitt etterfulgt av sin adopterte sønn Tiberius (14–37 e.Kr.). Men forutseende som han var, hadde han også adoptert Tiberius' nevø Germanicus.
Germanicus var en ung og framgangsrik feltherre, som i tillegg var gift med Augustus' barnebarn Agrippina. Det populære paret hadde mange barn, inkludert Caligula.