Romerne elsket dans, men primært som tilskuere.
“Ingen danser edru med mindre han er vanvittig,” mente politikeren og filosofen Cicero. Som sangere og skuespillere ble nemlig også dansere forbundet med prostitusjon og var ofte slaver fra Hellas eller Spania.
Faggrensene var da også flytende i underholdningsbransjen, der såkalte infames kunne bruke enhver evne til å behage publikum.