De puniske krigene: Maktkamper ved Middelhavet

Rundt år 265 f.Kr. er bystaten Kartago den dominerende makten i Middelhavet. Men en farlig konkurrent er i ferd med å vokse frem – Roma.

Rundt år 265 f.Kr. er bystaten Kartago den dominerende stormakten ved Middelhavet. Byens styrke er basert på en mektig flåte og en hær av leiesoldater.

En konkurrent gjør seg imidlertid stadig mer gjeldende; Roma har sikret seg kontrollen med den italienske halvøya og ønsker nå å innta Sicilia, som er en av Kartagos besittelser. Maktkampen mellom Romerriket og Kartago fører til tre kriger i årene 264-146 f.Kr.

Etter krigene står Romerriket igjen som den dominerende stormakten, klar til å fortsette sin ekspansjon i Middelhavet og nord for Alpene.

1. puniske krig (264 -241 f.Kr.)

Krig om makten på **Sicilia 264-262 f.Kr.**

Sicilia er delt mellom Kartago og flere greske bystater som står under romersk beskyttelse. To lokale herskere havner i konflikt med hverandre og henter hjelp hos hver sin stormakt. Romerske tropper erobrer det meste av øya. Kartago svarer med havneblokade og plyndringstokt mot selve Italia.

Roma bygger sin første flåte 261-257 f.Kr.

Romerne har ingen flåte til å møte Kartagos angrep med. På bare to måneder bygger romerne 150 skip, men de første sjøslagene ender med nederlag. Krigslykken snur da romerne utruster skipene med såkalte entrebroer.

Under tidligere sjøslag forsøkte krigsskipene å renne hverandre i senk; ved hjelp av de nye entrebroene innfører romerne en ny krigsstrategi. De nedkjemper motstanderne om bord, mann for mann – som i en krig på landjorda.

Roma beseirer Kartago i sjøslag 252-241 f.Kr.

Roma forsøker å erobre Kar­tagos siste byer på Sicilia. I 241 f.Kr. barker flåtene sammen igjen, og Roma vinner en avgjørende seier. Kartago blir tvunget til å avstå Sicilia og betale en stor krigserstatning.

Kartago utsetter nederlaget 256-255 f.Kr.

Roma ønsker en rask slutt på krigen og landsetter en hær i Nord-Afrika. Hæren tvinger Kartago til fredsforhandlinger, men forhandlingene bryter sammen og den romerske hæren overvinnes.

Roma beseirer Kartago i sjøslag. 252-241 f.Kr.

2. puniske krig (218-202 f.Kr.)

37 elefanter krysser Alpene 218-217 f.Kr.

Kartago har kompensert for tapet av Sicilia med erobringer langs den iberiske kysten (Spania). En av Kartagos generaler, Hannibal, angriper byen Saguntum, som står under romersk beskyttelse, og Roma erklærer krig.

Hannibal krysser Alpene med hæren sin og 37 elefanter. I Nord-Italia slår han den romerske hæren, som er helt uforberedt, før han fortsetter mot sør.

Slaget ved Cannæ 216 f.Kr.

Romerne samler 87 000 mann og drar mot Hannibal. Ved Cannæ i Sør-Italia nedkjemper han den romerske hæren og dreper nesten 50 000 soldater.Hannibals tokt gjennom Italia

215-211 f.Kr.

Hannibal vil undergrave Romas makt ved å overvinne byens allierte rundt om-kring i Italia. Han beleirer og plyndrer flere byer i Sør-Italia, men han greier ikke å lokke romerne til store, avgjørende slag – og han har ikke menn nok til å innta større byer. I mellomtiden erobrer Kartago romernes besittelser i Spania.

Kartagos offensiv **går i stå i Sør-Italia**

210-205 f.Kr.

Scipio Africanus landsetter en hær i Spania. Han slår kartagerne og gjør landet til en romersk provins. Hannibal blir isolert helt sør i Italia, men Kartago vil ikke sende ham forsterkninger.

Roma beseirer Kartago 204-202 f.Kr.

Scipio Africanus invaderer Nord-Afrika og vinner to store seiere. Hannibal blir kalt hjem for å beskytte byen. Ved Zama taper Hannibal sitt livs eneste slag da Scipios hær hugger Hannibals hær ned omtrent til siste mann.

Roma beslaglegger Kartagos flåte, pålegger bystaten en 50 år lang skatt og forbyr Kartago å gå i krig uten Romas samtykke.

Hærføreren Scipio lærte av romernes feiltrinn, og beseiret Hannibal. Etter hjemkomsten til Roma ble han æret med tilnavnet Africanus.

3. puniske krig (149-146 f.Kr.)

Roma finner et påskudd for å knuse Kartago 149-146 f.Kr.

Kartago begynner så smått å komme seg etter nederlaget mot Roma, men bystaten har ikke lenger en hær som er stor nok til å forsvare grensene.

Gjentatte ganger blir Kartago utsatt for angrep fra nabolandet Numidia, som er en romersk vasallstat. I Roma arbeider sterke krefter med å få knust konkurrenten i sør, og en “ulovlig” kartagisk krigserklæring mot Numidia passer derfor romerne godt. De erklærer Kartago krig.

I tre år blir byen beleiret før den faller. Den inntatte byen blir brent ned til grunnen, og alle de 500 000 innbyggerne i Kartago blir solgt som slaver.

Kartago ble revet til grunnen. Ruinene som står igjen stammer fra romerne.