Julius Cæsar ble drept i 44 f.Kr., og som resultat av mordet oppsto det romerske keiserdømmet.

© Lessing Archive & Walters Art Museum/Wikipedia

Fire galne arvinger korrumperte Cæsar-dynastiet

Den ene moret seg med å kaste folk ut fra stup. Den andre vurderte å utnevne hesten sin til konsul. Den tredje ble allerede som barn regnet for å være mindre begavet, mens den fjerde sparket konen sin i hjel. I løpet av bare 54 år rystet Cæsar-dynastiets siste fire keisere imperiet i sine grunnvoller.

18. februar 2019 av Jesper Tae Jensen

Den 15. mars 44 f.Kr. trådte den nyutnevnte diktatoren Julius Cæsar inn i det romerske senatet. Der ble han straks omringet av en gruppe romerske senatorer. Få minutter senere var Cæsar død, drept med 23 knivstikk. 

Motivet for drapet var at mange republikktro senatorer var redde for at Cæsar ville utrope seg selv til eneveldig konge. Konsekvensene av attentatet ble imidlertid det stikk motsatte av det senatorene hadde sett for seg.

Etter diktatorens død ble Romerriket kastet ut i en blodig borgerkrig om makten. Cæsars adoptivsønn, den bare 20 år gamle Gaius Oktavian (senere keiser Augustus), slo seg sammen med Cæsars gamle kampfelle Marcus Antonius. 

To år etter mordet slo de Cæsars attentatmenn, for så å dele makten i riket. Etter en årrekke med alvorlige sammenstøt kom det imidlertid til krig mellom de to makthaverne, en krig Antonius tapte i 31 f.Kr.

Fire år senere ble Augustus utnevnt til Romerrikets første keiser. Da han døde i år 14. e.Kr., overtok fire familiemedlemmer tronen etter tur – den ene mer brutal og vanvittig enn den andre.  

1. Tiberius bygde luksusbordell på Capri

Tiberius beordret at ofrene hans skulle holdes i live lengst mulig, slik at de kunne utsettes for mest mulig smerte. I siste del av livet trakk Tiberius seg tilbake til Capri. Her kunne keiseren leve ut sine seksuelle fantasier i fred og ro.

© Scanpix/AKG Images

Keiser Tiberius ble raskt kjent blant romerne for å være dørgende kjedelig. Til gjengjeld manglet det ingenting på kjønnsdriften hans. I villaen på øya Capri i Napolibukta hadde han en mengde malerier av svært perverse sexscener. 

I villaens hage innredet Tiberius dessuten små elskovspaviljonger der unge jenter og gutter sto til rådighet for fantasiene hans. En keiser kunne tillate seg alt, og det utnyttet­ Tiberius til fulle.

Moren bestemte alt

Tiberius var kommet til makten mer eller mindre mot sin vilje. Han var sønn av Livia, som senere giftet seg med keiser Augustus. Livia hadde et brennende ønske om at sønnen hennes skulle bli keiser, og hun overtalte derfor Augustus til å adoptere Tiberius.

Da Augustus døde i år 14 e.Kr., ble den 55 år gamle Tiberius utropt til keiser. De første årene gikk det bra, selv om romerne mente at keiseren var temmelig kjedelig. 

Men etter Livias død begynte Tiberius å bli svært paranoid. Snart innførte han såkalte majestetsprosesser. Enhver som uttalte seg negativt om keiseren ble stilt for retten, og det gikk ikke en dag uten henrettelser.

“Selv døden er redd for Tiberius,” begynte Romas skrekkslagne befolkning å hviske i gatene.

I år 26 e.Kr. trakk Tiberius seg tilbake til villaen på Capri­­. Her utviklet den allerede grusomme keiseren seg til et monster. I tillegg til at han opprettet en såkalt vellysttjeneste som tok seg av hans seksuelle fantasier, moret han seg også med å kaste gjester han ikke likte ut fra klippene på Capri. 

Ifølge den romerske historikeren Sveton kunne Tiberius finne på å få gjester til å drikke mye vin, for så å sørge for at de fikk bundet noe stramt rundt kjønnsorganet, slik at de ble pint til vanvidd av trangen til å late vannet.

I år 37 e.Kr. døde omsider den onde keiseren på Capri. Da nyheten ble kjent, festet romerne. Lite visste de at det skulle bli mye verre.

2. Caligula gikk til sengs med sin egen søster

I år 40 e.Kr. dro Caligula med en stor hær opp til Den engelske kanal for å erobre England. Han hadde imidlertid glemt å sørge for skipstransport, dermed ble soldatene i stedet beordret til å samle muslinger på stranden. 

© Heritage Image Partnership

Bare to år etter at han var blitt keiser, begynte Caligulas galskap å komme til syne. Den 24 år gamle keiseren mente med ett at han var blitt guddommelig. 

Og ettersom han også ønsket seg en guddommelig arving, var han overbevist om at bare hans nærmeste kvinnelige familiemedlem kunne gi ham det. 

Derfor begikk han incest med søsteren Drusilla,­ som imidlertid døde før hun ble gravid. Men dette var ikke den eneste skremmende historien det romerske folket kom til å høre om og oppleve.

Grusom allerede som barn

Caligula var sønn av Germanicus, nevøen til keiser Tiberius. Som 19-åring ble han hentet til Capri av Tiberius. Ifølge historikeren Sveton hadde den unge mannen allerede da tydelige psykopatiske trekk:

“Heller ikke den gang greide han å tøyle sin grusomme og urene natur; han overvar de dødsdømtes avstraffelser med stor interesse og snek seg til stevnemøter med gifte kvinner iført parykk og side klær.”

Da Caligula ble utropt til keiser etter at Tiberius døde, så romerne den unge keiseren som en frelser etter de fryktelige årene under Tiberius. 

Caligula var svært raus og arrangerte store gladiatorkamper og forærte folket pengegaver. Samtidig brukte han enorme summer på egen luksus. Rikdommen hans forsvant raskt, og før det var gått et år, var den statlige pengekassen tom.

Nå brøt Caligulas vanvidd ut for alvor. Han satte opp skattene, krevde inn uhyrlige arveavgifter og tok 12 prosent av det de prostituerte tjente. Han stengte de offentlige kornlagrene for å erte befolkningen. Respekterte romere ble brennemerket eller kastet til ville dyr. 

I hans eget sinn var det ingen tvil om at han var en gud, og alle som irriterte ham, ble dømt til døden. Til gjengjeld vurderte han seriøst å utnevne hesten sin til konsul.

Til slutt ble det for mye for romerne, og etter fire års redsler ble Caligula drept i palasset sitt av sin egen livvakt.

3. Selv Claudius' egen mor kalte ham et fjols 

Straks etter mordet på den tidligere keiseren Caligula og hans kone, fant soldatene Claudius stående bak et forheng. Han trodde han skulle bli drept, men i stedet utropte de ham til keiser.

© Bridgeman & Lessing Archive

Claudius haltet og ristet ofte ufrivillig med hodet. Han stammet, talen hans var forvirret, og han snøvlet og siklet når han ble opphisset. Selv av sin egen mor, Antonia, ble Claudius regnet som et null. Hun kalte ham en parodi på et menneske og sa at han ikke var gjort ferdig fra naturens­ hånd.

“Når hun ville betegne noen som en klodrian, sa hun: 'han er dummere enn min sønn Claudius',” skriver historikeren Sveton.

Keiser ved en tilfeldighet

Da keiser Caligula ble myrdet i keiserpalasset, var Claudius den siste mannlige etterkommeren­ i keiserfamilien som fremdeles var i live. 

Da en soldat fant den skjelvende­ Claudius stående bak et forheng, var Claudius sikker på at han også skulle drepes. I stedet utropte soldatene­ ham til alles overraskelse – og ergrelse – til keiser.

Romernes nye keiser var svært interessert­ i Italias historie og hadde blant annet skrevet store verk om etruskerne. Han interesserte seg også for juss. Likevel ble han ofte tatt i å sove under rettsmøtene. 

Han tok også aktivt del i politikken i Roma – så sant han var våken. Ikke desto mindre ble han latterliggjort av både befolkningen og sine nærmeste – blant annet på grunn av sitt temmelig ynkelige kjærlighetsliv. Etter to brutte forlovelser og to havarerte ekteskap, giftet Claudius seg med den sensuelle Messalina. 

Med henne fikk han sønnen Britannicus, men det viste seg snart at hun bedro ham med stort sett hele Roma, og hun ble derfor henrettet. Så giftet Claudius seg med sin avdøde brors datter, Agrippina den yngre. Fra et tidligere ekteskap hadde hun sønnen Nero, som hun ønsket skulle bli keiser. 

Hun fikk derfor overtalt Claudius til å adoptere Nero. Etter en stund serverte hun Claudius en forgiftet soppstuing. Han spiste med god appetitt, og forlot deretter denne verden.

4. Nero sparket sin gravide kone til døde

Nero beskyldte de kristne for brannen i Roma. Han fikk mange kristne bundet til kors, svøpt i klede dynket med olje og satt fyr på, slik at de kunne “lyse opp natten”. Etter at Roma brant fikk Nero reist et enormt palass – Det gylne hus. Her avholdt han ville orgier til langt på natt.

© Bridgeman

Keiser Nero giftet seg tre ganger. Hans første hustru het Octavia og var datter av avdøde keiser Claudius. Nero giftet seg med henne utelukkende for å komme nærmere makten. 

Da han forelsket seg i den vakre Poppæa Sabina, måtte Octavia ryddes av veien. Først forsøkte han uten hell å kvele henne, så befalte han at hun skulle henrettes på grunn av utroskap.

Hun ble drept ved at pulsårene hennes ble kuttet. Det gikk imidlertid ikke bedre med Poppæa Sabina, som Nero giftet seg med like etter. Under en krangel mellom de to sparket Nero den gravide Poppæa så voldsomt i magen at hun døde.

Keiser som syttenåring

Nero hadde blitt adoptert av Claudius da han var 14 år gammel, og bare tre år senere ble han keiser. Som elev av Romas største filosof, Seneca, var Nero godt rustet til å regjere, og i de første årene gikk det riktig bra. Men snart begynte makten å gå til hodet på ham.

I tussmørket streifet Nero forkledd rundt i Romas gater, der han prylte uskyldige romere. Keiseren hadde alltid tenkt på seg selv som en stor kunstner, og begynte å synge og spille skuespill offentlig. Dessverre uten særlig talent.

I år 64. e.Kr. la en brann store deler av Roma øde, og Nero fikk straks oppført et gigantisk palass på en stor del av det brente området. Det gikk rykter om at keiseren selv hadde startet brannen. Nero på sin side beskyldte de kristne for å stå bak, og lot flere hundre henrette.

Neros store pengeforbruk hadde imidlertid brakt Roma til randen av økonomisk ruin, og i år 68 e.Kr. beordret det romerske senatet keiseren henrettet. Nero valgte imidlertid å begå selvmord med ordene: “Hvilken kunstner verden mister i meg.”

Han døde barnløs og ble dermed den siste av Cæsars og Augustus' slekt – de gale keiserne.

Les mer

Suetonius & Robert Graves: The Twelve Caesars, Penguin Classics 2007. Philip Matyszak: The Sons of Caesar, Imperial Rome's First Dynasty, Thames & Hudson Ltd. 2006. Ivar Lissner: Power and Folly: The Story of the Caesars, Cape 1958.

Kanskje du er interessert i