I 2020 fant en trekking-entusiast helt tilfeldig en romersk mynt i en haug med småstein 2500 meter oppe i Alpene i den sveitsiske kantonen Bern.
Funnet ble rapportert til Berns offentlige arkeologiavdeling – og dermed pakket arkeologene ryggsekkene og dro opp for å grave i fjellene. Det viste seg å være verdt innsatsen.
Nå har arkeologene offentliggjort funnet av bl.a. 100 mynter, 27 bergkrystaller og flere offergaver.
De mener at området var et hellig offersted for romerne, som tok den farlige turen opp i fjellene for å komme tettere på gudene.
Den sveitsiske fjellklatreren fant en romersk mynt lik denne høyt oppe i Alpene.
Stedet lå langt fra all menneskelig aktivitet
Det er ikke helt uvanlig at arkeologer finner romerske mynter eller andre småting i Alpene. Det var passasjer i fjellet som ble brukt som handelsveier, så det er naturlig at ting har gått tapt på reiser over fjellet.
«Men dette stedet er langt fra enhver menneskelig kontakt, både i dag og i romertiden. Og her, 2590 meter over havet, har det i hvert fall ikke vært noen fjellovergang», sier Regula Gubler, arkeolog i Bern og leder for utgravningsprosjektet.
Gjenstandene ble funnet på et platå mellom toppene av de to fjellene Ammertenhorn og Wildstrubel. Den svært uvanlige beliggenheten – samt konsentrasjonen av skattene som ble funnet – har fått forskerne til å konkludere at stedet må ha hatt stor religiøs betydning for romerne.
27 bergkrystaller ble funnet ved offerstedet. Romerne brukte ikke bare krystaller i smykker, men mente også at de hadde magiske egenskaper.
«Vi tror dette var et hellig sted som folk vandret til for å ofre til gudene – først og fremst mynter, men også andre ting – for å takke dem eller for å be dem om hjelp. Du kan kalle det en form for pilegrimsreise», sier Gubler.
Det kan ha vært de mange bergkrystallene i fjellene som fikk romerne til å betrakte området som hellig. Noe tyder i hvert fall på at bergkrystaller har blitt samlet rundt offerstedet.
Cæsar måtte gi opp Alpene
Allerede i 57 f.Kr. forsøkte Julius Cæsar å erobre de sveitsiske alpene, men det var først i år 7 f.Kr. at det lyktes under keiser Augustus, som gjorde det til et mål å sikre rikets grenser.
Myntene som ble funnet på offerstedet stammer fra mellom ca. 30 e.Kr og 400 e.Kr. Siden romerne ble drevet ut av Sveits av burgunderne på begynnelsen av 400-tallet, har stedet trolig vært i bruk omtrent like lenge som Alpene var under romersk kontroll.
Mange av de tilreisende til stedet kan ha kommet fra byen Thun, som ligger ca. 18 km unna i en fjelldal. Under tidligere utgravninger i byen har arkeologer funnet inskripsjoner som nevner en lokal romersk gudinne knyttet til Alpene.