I det nordlige Tyrkia har arkeologer gjort et bemerkelsesverdig funn. 100 km fra Svartehavskysten har restene av en ansiktsmaske dukket opp i ruinene av den romerske byen Hadrianapolis.
Masken, som stammer fra 200-tallet e.Kr., har blitt båret som en del av en hjelm som trolig var enten sølvbelagt eller forgylt.
Svært få eksemplarer av ryttermasker har blitt gravd ut så langt, for bare den romerske eliten bar dem.
Hjelmen har sannsynligvis tilhørt en offiser i equites romani – den romerske hærs kavaleri. Maskene ble båret av ryttere med høy status innen den romerske hæren og ble brukt under spesielle rytterleker kalt hippika gymnasia.
Lekene ble holdt foran et stort publikum – både for å trene kavaleriets ferdigheter med sverd og lanse og for å underholde innbyggerne i provinsen.
Rytterhjelmer var praktstykker i romertiden. Et særlig velbevart eksemplar ble gravd ut nær Nijmegen i Nederland i 1915.
Øyenvitne så maskene i aksjon
Den greske filosofen Arrianos beskrev omkring år 136 e.Kr. hvordan hjelmer av denne typen ble brukt under lekene:
"Rytterne kommer inn (på paradeplassen, red.) fullt pansrede. De av høy rang eller med særskilte ferdigheter bærer forgylte hjelmer av jern eller bronse for å tiltrekke seg oppmerksomhet fra tilskuerne. I motsetning til hjelmene som er laget for kamp, dekker disse ikke bare hodet og kinnene, men er laget slik at de dekker hele ansiktet på rytteren – med små slisser til øynene."