På 400-tallet e.Kr. ble Romerriket flere ganger invadert av hunerne – et nomadefolk fra Sentral-Asia. De svekkede romere måtte betale tributt i gull til hunernes fryktede leder, Attila.
I lang tid har det derfor hett seg at tørsten etter gull fikk hunerne til å herje i Romerriket. Nå viser ny forskning at det godt kan ha vært ganske vanlig tørst som drev hunerne vestover.
Arkeologiprofessor Susanne Hakenbeck og geografiprofessor Ulf Büntgen fra Cambridge University har undersøkt årringene på 1600 år gammelt treverk fra Sentral-Asia:
«Vi oppdaget at tørkeperioder korresponderte med økte tilfeller av militære angrep», forklarer Büntgen.
I 450 e.Kr. hersket Attila over et rike som var større enn både det vestromerske og det østromerske riket til sammen.
Hunerne krevde grønt gress
Forskerne mener at tørken i Sentral-Asia tvang hunerne mot Europa, noe den romerske diplomaten Priskos også omtalte. Priskos møtte Attila og hørte da om hunernes første angrep på Romerriket, som skyldtes hungersnød på steppene, skrev han.
Ifølge forskerne forvandlet tørken hunernes fredelige gjetere til blodtørstige krigere som førte krig med pil og bue fra hesteryggen.
Senere krevde Attila også land langs elven Donau i bytte mot fred. Sannsynligvis for å få frodige beitemarker for hester og husdyr hvis tørken fortsatte å herje på steppene mot øst.