På 400-tallet e.Kr. ble Romerriket flere ganger invadert av hunerne – et nomadefolk fra Sentral-Asia. De svekkede romere måtte betale tributt i gull til hunernes fryktede leder, Attila.
I lang tid har det derfor hett seg at tørsten etter gull fikk hunerne til å herje i Romerriket. Nå viser ny forskning at det godt kan ha vært ganske vanlig tørst som drev hunerne vestover.
Arkeologiprofessor Susanne Hakenbeck og geografiprofessor Ulf Büntgen fra Cambridge University har undersøkt årringene på 1600 år gammelt treverk fra Sentral-Asia:
«Vi oppdaget at tørkeperioder korresponderte med økte tilfeller av militære angrep», forklarer Büntgen.