Atlaspix/Imageselect

«Gladiator» slakter historien i underholdningens navn

Romerriket vekkes til live i Ridley Scotts underholdende storfilm. Dessverre lider de historiske faktaene samme skjebne som gladiatorene i Colosseum.

Døden henger tungt over Ridley Scotts storfilm «Gladiator», som foregår i Romerrikets storhetstid i år 180 e.Kr. Den rettskafne keiser Marcus Aurelius har styrt imperiet med relativt mild hånd i 19 år, men da han blir syk, overdrar han i all fortrolighet makten til sin trofaste hærfører, Maximus.

Keiserens maktsyke og sadistiske sønn Commodus får nyss om den avgjørelsen. Han kveler sin syke far med en pute og beordrer hærsjefen myrdet. Maximus må flykte og ender opp som gladiatorslave i Nord-Afrika, mens hans kone og barn blir drept av Commodus’ lakeier.

Maximus’ blodige kamp for å nå Colosseum for å få hevn over den tyranniske keiseren kan ses akkurat nå på Netflix.

Se traileren til «Gladiator»:

Video

Historiekonsulent ville fjernes fra plakaten

Da «Gladiator» hadde premiere i år 2000, var det en halv mannsalder siden Hollywood hadde spilt inn en såkalt sverd og sandal-film fra det gamle Roma. Under sjangerens storhetstid rundt 1960 trakk «Ben-Hur» og «Spartacus» millioner av mennesker til kinoen.

Begge filmene er fylt til randen av historiske feil, som var fullt ut akseptable den gang – flere av skuespillerne i «Ben-Hur» har til og med armbåndsur på seg.

Det står ikke så ille til i «Gladiator», men det er en grunn til at filmens historiekonsulent, Kathleen Coleman, ba om å få navnet sitt fjernet fra filmen da hun så det endelige resultatet.

Hvilken vei skal tommelen vende?

© Photo 12/Imageselect

Filmen: Tommel opp redder et liv

I «Gladiator» er en tommel ned fra keiseren et tegn på at en gladiator må dø. Tidlig i filmen redder Commodus livet til gladiatoren Maximus ved å vende tommelen oppover.

© Jean-Léon Gérôme

Fakta: Tommel opp var en dødsdom

«Gladiator» er delvis inspirert av Jean-Léon Gérômes maleri «Pollice Verso» fra 1872, der en tommel ned signaliserer en dødsdom. I virkeligheten er imidlertid forskernes beste teori at en tommel opp betydde døden.

Utgangspunktet for filmen, der keiser Marcus Aurelius blir myrdet av sin egen sønn, er fri fantasi. I virkeligheten døde keiseren av sykdom – sannsynligvis pest – og Commodus regjerte sammen med sin far de siste årene av Aurelius’ liv.

Ridley Scott tegner et svært sympatisk bilde av den gamle keiseren som bannlyser gladiatorkamper og i smug ønsker republikken gjeninnført. Keiseren brukte kampene i stor stil for å distrahere innbyggerne fra rikets dårlige økonomi.

Filmens ekstremt negative fremstilling av keiser Commodus er imidlertid ikke helt uriktig når han blir fremstilt som sadistisk og narsissistisk og til og med seksuelt tiltrukket av sin søster.

Ifølge de antikke kildene var han enda verre og fordrev tiden med å avholde sexorgier og tvinge fanger til å slå hverandre halvt i hjel for underholdningens skyld. Det må imidlertid nevnes at beskrivelsene er basert på tekster av de romerske senatorene, som var svært kritiske til de diktatoriske keiserne.

Keiserens søster ville selv ha makten

© Mary Evans/Af Archive/Ritzau Scanpix

Filmen: Lucilla unnslipper brorens tyranni

Ifølge filmen blir Commodus myrdet kort inne i sitt regime, og hans undertrykte søster Lucilla og sønnen hennes lever livet ut i et mer demokratisk og fredelig Roma.

© Carole Raddato from FRANKFURT, Germany, & Shutterstock

Fakta: Commodus fikk Lucilla henrettet

Commodus regjerte i tolv år. Søsteren Lucilla ønsket selv å sitte på tronen og ble brutalt henrettet i år 182 e.Kr., da Commodus oppdaget at hun hadde forsøkt å få ham myrdet.

Vi vet at Commodus gjerne selv sto i arenaen, der spesielt dyr måtte late livet. Under en av gladiatorlekene avlivet han fire flodhester, to elefanter, et neshorn og en sjiraff. Når han kjempet mot mennesker, var kampen aldri rettferdig. Motstanderen hans ble for eksempel såret på forhånd, ble bundet eller fikk et sløvt våpen.

Filmen skal ha ros for å bruke disse elementene i den store finalen, der Maximus og Commodus skal kjempe i Colosseum.

Når det gjelder Maximus, er det til gjengjeld store problemer. Gladiatorslaven har aldri eksistert. Han er sydd sammen av så mange historiske personer at han fremstår som en romersk versjon av Frankensteins monster – med deler av for eksempel den opprørske Spartacus og bryteren Narcissus som tok livet av Commodus i virkeligheten. I det første utkastet til manuset, som ble skrevet om flere ganger mens filmen ble spilt inn, het hovedpersonen faktisk Narcissus.

Kampene er filmens største trekkplaster, og de fremstår fortsatt flotte og fengslende i dag. I virkeligheten var de imidlertid sjelden så voldelige og kaotiske som kampene som fremstilles her. Det var klare regler og dessuten dommere. Historikere anslår at bare én av ti gladiatorer døde i arenaen, fordi de fleste kampene endte med at den ene parten overga seg.

Commodus ble drept i badet

© Photo 12/Imageselect

Filmen: Commodus blir myrdet av Maximus

«Jeg vil ha min hevn i dette livet eller det neste», snerrer Maximus da han avslører sin sanne identitet til Commodus. Han får hevnen da han endelig kan bore kniven i keiserens hals.

© Fernand Pelez/Tylwyth Eldar

Fakta: Keiseren ble kvalt i badet

Commodus ble forsøkt myrdet flere ganger. Han døde først da en rekke senatorer betalte keiserens brytetrener, Narcissus, for å kvele ham mens han var i badet.

Fakta blir slaktet i filmens arena

«Are you not entertained?!» roper Maximus på et tidspunkt ut mot publikum, etter at han har kappet hodet av motstanderen sin i arenaen. Selv i dag, 22 år etter filmens premiere, er det vanskelig å svare noe annet enn «Jo, for svarte!» på det spørsmålet.

Filmen er ekstremt underholdende og visuelt fengende. Dermed når Ridley Scott målet sitt, men som historisk skildring har ikke «Gladiator» mye å by på.

HISTORIES DOM: 2/6 STJERNER