Romerne hadde en gigantisk industri for utvinning av edle metaller, ikke minst sølv, som var hovedbestanddelen i den romerske denarii, imperiets vanligste mynt. Produksjonsprosessen, som krevde at sølvet ble smeltet ut av malmen og senere raffinert i myntverkene, førte til omfattende blyforurensning.
Allerede i oldtiden var denne forurensningen så alvorlig at den drev over Atlanterhavet via atmosfæren og etterlot blyavleiringer på Grønlandsisen.
Hvert år la snøen seg som et lag i isen, og over 2000 år senere har forskere vært i stand til å telle seg gjennom lagene og påvise en markant nedgang i blyforurensningen i isen, som kan dateres tilbake til årene rundt slutten av den romerske republikken. Nedgangen i forurensningen skjedde selv om historikerne vet at myntproduksjonen fortsatte i denne perioden.
Jonathan Wood og Matthew Ponting er eksperter på arkeologisk metallurgi, og deres nye forskning, som er støttet av University of Liverpool, tyder på at nedgangen i forurensningen skyldes resirkulering.
Krise førte til mangel på nytt sølv
Romerriket hadde store problemer i årene 139-33 f.Kr. Perioden, også kjent som "senrepublikkens krise", var preget av borgerkrig og opprør. De var så voldsomme at de til slutt førte til republikkens endelikt – etter utropelsen av Julius Cæsar til diktator og siden med keiser Augustus, som omdannet riket til et keiserdømme.
Krisen førte til at Romerriket mistet tilgangen til sølvgruvene på Den iberiske halvøy og i Sør-Frankrike. Som følge av dette måtte Romerriket redusere sølvets renhet i mynter som denarii, for eksempel ved å blande inn kobber i metallet.
Disse reduksjonene i sølvmyntenes renhet er godt kjent fra tidligere analyserte mynter - men det reduserte sølvinnholdet forklarer ikke fullt ut nedgangen i blyforurensningen som er påvist i Grønlandsisen.
Forskning tyder på at romerske denarer begynte å bli av høyere kvalitet igjen etter at Julius Cæsar vendte tilbake fra sitt erobringstokt i dagens England.
I stedet begynte arkeologene Jonathan Wood og Matthew Ponting å analysere et annet metall i sølvmyntene - gull. Alt sølv som ble produsert i antikken, inneholder små mengder gull, som ble utvunnet samtidig med sølvet. Gullinnholdet endres nesten ikke når sølvet raffineres. Derfor kan gullinnholdet brukes til å fastslå om sølvmyntene er laget av sølv som er utvunnet i samme område.
Generelt har romersk sølv et ganske høyt gullinnhold, men rundt 120 f.Kr. kan forskerne se at det i kriseårene ble produsert store mengder sølvmynter med et mye lavere gullinnhold. Senere i århundret ble myntmetallet blandet med annet sølv, noe som igjen resulterte i et noe høyere gullinnhold.
Dette har fått forskerne til å konkludere at romerne begynte å bruke sølv de ikke selv hadde utvunnet til å prege nye sølvmynter. Dette sølvet kan ha blitt plyndret etter konflikter i Iberia, det sørlige Frankrike og Lilleasia (dagens Tyrkia).
I år 49 f.Kr. ser det ut til at en ny forsyning av sølv med høyere gullinnhold kom i omløp - samme år som Julius Cæsar vendte tilbake til Roma etter seieren over gallerne. Forskere mener derfor at det nye sølvet hadde blitt plyndret fra gallerne av Cæsars hær.
Gjenbruk var bra for den romerske økonomien
Forskningsartikkelen fastslår at selv om sølvmengden i noen mynter er blitt forringet for å få mer mynt ut av samme mengde sølv, så har tidligere forskning konkludert med at denne måten å forringe valutaen på fortsatt fører til blyforurensning, noe som kan måles i den grønlandske isen. Den kraftige nedgangen må bety at selve sølvutvinningen gikk drastisk ned etter hvert som romerne smeltet om plyndret sølv fra andre land til egne mynter.
Dette er langt fra det tidligste eksemplet på dette. Det finnes lignende omtaler på steintavler fra 1800-tallet f.Kr., funnet i ruinene av byen Mari i dagens Irak. Men dette er et av de tidligste håndfaste bevisene på at det skjedde i stor statlig skala.
Dr. Jonathan Wood konkluderer: "Å forringe sølvet var en måte å håndtere svingninger i sølvtilgangen på. Omsmelting av eksisterende sølv, enten eget eller andres, var en annen. For romerne må resirkulering av mynter ha vært betydelig billigere enn å utvinne nytt sølv - en fordel både for deres egen økonomi og for miljøet."