Stjernen i Circus Maximus
Hestene skraper utålmodig i sanden og presser seg mot de stengte dørene. Bak dem står kusken Gaius Appuleius Diocles klar i veddeløpsvognen. Atmosfæren er elektrisk. 150 000 romere fyller tribunene i Circus Maximus. Keiseren er på plass i losjen sin og venter i likhet med alle andre på startsignalet. Idet dommeren gir tegn, smeller dørene til startboksene opp.
Vognene skyter ut i arenaen og blir møtt av enorme jubelbrøl. Bakken skjelver under hjul og hover, og piskene smeller. Den første stridsvognen runder svingen og tar imot publikums hyllest. Diocles ligger som nummer tre. Kusken foran pisker hestene sine frem. Snart driver svetten av både kusk og hester. Rak i ryggen lener Diocles seg frem og gir hestene løsere tøyler.
Motstanderen forsøker å sperre veien, men han har ikke lenger kontroll over hestene sine. De tar svingen for raskt, og med et uhyggelig brak blir vognen knust mot barrieren, mens Diocles stormer forbi. Han sparer ikke på pisken. Fråden står om mulen på hestene, og sanden spruter fra vognhjulene.
Diocles tar igjen den forreste vognen. Tilskuerne reiser seg i spenning. Diocles maner de siste kreftene ut av firspannet. I 70 km/t presser han seg opp på siden av vognen som ligger i ledelsen. Den andre kusken prøver å skvise Diocles inn i barrieren. Men til ingen nytte. Diocles tordner først over målstreken, slik han har gjort utallige ganger før.
Diocles begynte livet sitt på bunnen av det romerske samfunnet, og var ganske sikkert analfabet. Likevel endte han som en av sin tids aller største idrettsstjerner. Ifølge en inskripsjon som kuskens tilhengere fikk satt opp i Roma i år 146, vant han i sin 24 år lange karriere hele 1462 løp.
De antikke tekstene har ikke overlevert detaljerte beskrivelser av Diocles' løp, men ifølge minnetavlen ledet han 815 ganger løpet fra start til mål, og 502 ganger vant han etter å ha ligget like bak nummer én et langt stykke: «Og 67 ganger vant han etter å ha kjørt aller bakerst», forteller inskripsjonen, der han også hylles som «mesteren over alle veddeløpskusker».
I løpet av karrieren tjente Diocles ufattelige summer i Romas mest populære sport. På festdager valfartet tusenvis av romere til Cirkus Maximus for å følge spent med på sin største lidenskap – veddeløp med stridsvogner.
Fra markedsmoro til Romas fremste sport
De første stridsvognveddeløpene ble ifølge antikke forfattere kjørt i Roma i 753 f.Kr. og var enkle markedsleker som fant sted på en improvisert bane ved elva Tiber. Men rundt år 600 f.Kr. bygde Romas femte konge, Tarquinius Priscus, byens første ordentlige veddeløpsbane i Murciadalen. Den primitive banen med tretribuner ble forløperen til det mektige Circus Maximus.
I begynnelsen kjempet rike romerske aristokrater mot hverandre om æren i sine private stridsvogner. Vanlige folk ble også grepet av veddeløpsfeberen, og på 200-tallet f.Kr. innførte det romerske bystyret en ordning der alle romere – høy og lav – kunne få tillatelse til å stille i et veddeløp med hester og kusker.
Vanlige borgere gikk derfor sammen og investerte i staller, og med tiden vokste disse seg stadig større.