I år 79 e.Kr. fikk vulkanen Vesuv plutselig et utbrudd og spydde ut rødglødende aske og steinbiter. Da vulkanen falt til ro etter to dager, var den romerske kystbyen Pompeii, som lå sør for Napoli, begravd under flere meter aske.
Slik lå byen i over 1500 år, og dens navn og plassering ble glemt – helt til 1592, da en italiensk arkitekt støtte på murer med fargede malerier under arbeidet med å grave en akvedukt.
Giuseppe Fiorellis teknikk skapte livaktige gjengivelser av Pompeii-innbyggernes siste øyeblikk.
Italiener støpte Pompeii-innbyggernes siste sekunder
På 1860-tallet utviklet den italienske arkeologen Giuseppe Fiorelli en banebrytende teknikk som på en måte brakte Pompeiis døde til live igjen. Vha. en gipsblanding gjenskapte Fiorelli innbyggernes siste øyeblikk før Vesuv tok livet av dem.
Av ukjente årsaker gjorde imidlertid ikke arkitekten mer med saken, og ruinene av Pompeii ble igjen glemt.
Først rundt 100 år senere fant de første utgravningene sted, og i løpet av 1700-tallet gikk det langsomt opp for forskjellige arkeologer hvilket funn de sto overfor. Utgravningene hadde imidlertid først og fremst karakter av troféjakt, og først på 1800-tallet ble utforskningen av Pompeii mer systematisk.
Pompeii avslører fortsatt nytt
Den første virkelig vitenskapelige utgravningen ble gjort av arkeologen Giuseppe Fiorelli, som også laget de første av Pompeiis berømte gipsavstøpninger. Fiorelli delte ruinbyen inn i mindre soner slik at alt kunne undersøkes omhyggelig og dokumenteres i rapporter.
Mange av de ca. 15 000 innbyggerne i Pompeii omkom under Vesuvs utbrudd – enten under flukt eller i husene sine.
Alle Pompeiis hemmeligheter er imidlertid ennå ikke avslørt. En tredjedel av byen er fortsatt ikke gravd ut, og arkeologer gjør løpende nye oppdagelser; f.eks. fant forskere høsten 2021 et såkalt slaveværelse som hadde vært bebodd av en familie av slaver.