Hooliganisme og uro ved sportsbegivenheter er på ingen måte et nytt fenomen. Helt tilbake i oldtiden ble romerske byer ofte herjet av vold og ødeleggelser når voldelige sportsfans røk i tottene på hverandre.
Spesielt veddeløp med stridsvogner hadde stor tiltrekningskraft på hooligans. Løpene var ekstremt populære i oldtidens Roma og foregikk typisk mellom fire lag med hver sin farge – rød, hvit, blå og grønn. Rytterne ble tilbedt av hver sin tilhengergruppe, som under løpene satt sammen i store grupper og hyllet heltene sine mens de hånet motstanderne.
Veddeløp med stridsvogner kunne bringe romernes sinn i kok – og få blodet til å flyte i gatene.
Hooligans brente ned byen
Tilknytningen til de fire lagene betydde svært mye for tilhengerne – spesielt de unge mennene, som ofte gikk kledd i fargene til laget sitt og hadde forskjellige frisyrer og skjegg for å skille seg ut fra hverandre. Under løpene var stemningen anspent og hatefull, og utenfor på gatene brøt hatet ut i blodig vold når fraksjonene braket sammen – ofte med dødelig utgang.
Noen av de verste hooligan-opptøyene fant sted i 532 e.Kr. i Konstantinopel, hvor keiser Justinian 1. hadde dømt en gruppe hooligans til døden etter uroligheter. Dommen fikk den grønne og den blå fraksjonen til å gå sammen i protest mot keiseren, og opptøyene utviklet seg til en slags borgerkrig, som førte til at halve byen brant ned og titusener døde.
Begrepet ble først brukt om voldelige fotballfans i 1894, da det opptrer i protokollene fra en britisk rettssak.