En romersk legion besto av rundt 5300 mann som var organisert i en rekke mindre enheter.
I Romerrikets tidlige historie hadde legionene forskjellig størrelse og struktur, men de fant sin endelige form etter en omfattende militærreform i år 107f.Kr.
Da ble general Gajus Marius valgt til konsul i Roma, og han gikk i gang med å effektivisere hæren. Han åpnet bl.a. opp rekkene for Romas laveste klasser og innførte standardisert utstyr og trening.
En av de viktigste reformene berørte imidlertid selve organiseringen av hæren. Gajus Marius innførte legionen som den største enheten og delte den opp i flere mindre infanterienheter med hver sin leder.
På den måten ble hver legion delt inn i 10 kohorter som normalt besto av 480 legionærer. Disse soldatene ble delt i seks centurier per 80 mann, som igjen var delt opp i grupper på åtte.
Den nye strukturen strømlinjeformet alle enheter og ga klare kommandolinjer – noe som gjorde soldatene lettere å kommandere på slagmarken.
Og endringene ga raskt resultater. Etter den store reformen ble Romas hær forvandlet til en uovervinnelig krigsmaskin som la under seg det meste av oldtidens kjente verden.
Slik var en legion organisert:
