Arkeologiske utgravninger dokumenterer at et av historiens mektigste imperier – Romerriket – ble grunnlagt en gang på 700-tallet f.Kr. som en liten handelslandsby ved bredden av elva Tiber.
I løpet av de neste rundt 1200 årene vokste den beskjedne landsbyen til verdens største by, Roma, og ble hovedstad for et mektig storrike som omfattet enorme landområder i både Europa, Afrika og Asia.
Erobringstokt var nøkkelen til storhet
De nye territoriene ble anskaffet gjennom en rekke suksessfulle erobringstokt som ble supplert med en velfungerende administrasjon og en uovertruffen infrastruktur.
I rikets storhetstid, i århundret etter Jesu fødsel, hadde de romerske hærførerne klart å erobre et rike med mellom 50 og 90 millioner innbyggere. Det tilsvarte rundt 20 prosent av verdens daværende befolkning.
Slik ble Roma et storrike
Scipio Africanus 236-183 f.Kr.
Romerne har allerede erobret den italienske halvøya da general Scipio beseirer kartagerne under den 2. puniske krig (218-201 f.Kr.). Dermed blir Roma Middelhavets stormakt, og veien ligger åpen for kolonier i Nord-Afrika og Midtøsten.
Julius Cæsar 100-44 f.Kr.
I et storstilt felttog beseirer Julius Cæsar de krigerske stammene i nord og gjør Gallia (dagens Frankrike) romersk. Imperiets grense strekker seg nå helt til Den engelske kanal og Rhinen.
Trajan 53-117 e.Kr.
Som Romas siste store erobrer-keiser utvider Trajan riket sitt i både Øst-Europa og Midtøsten. Under Trajan når Romerriket sitt høydepunkt og omfatter et område på hele fem millioner km² – et territorium som i dag er delt mellom 48 moderne land.