Hvor vanlig var korsfestelse i Romerriket?
I Romerriket ble døden på korset oppfattet som den mest brutale og ydmykende straffen, og den ble bare brukt mot ekstraordinært forkastelige forbrytelser. Men hvor ofte henrettet romerne dødsdømte på korset?
Korsfestelse var straff for de mest forkastelige forbrytelsene begått av slaver og fattige.
Korsfestelser er nevnt i flere antikke kilder, men ingen av dem nevner hvor ofte romerne brukte korsfestelse som straff.
Den greske historikeren Appian forteller at general Crassus lot 6000 slaver korsfeste langs veien til Roma etter et opprør i 71 f.Kr. På lignende vis henrettet romerne et stort antall jøder på kors i år 70 e.Kr., skriver historikeren Josefus.
Tross disse blodige masse- henrettelsene hadde de fleste romerske borgere trolig ikke sett en korsfestelse.
Brutal og ydmykende straff
Døden på korset ble sett som den mest brutale og ydmykende straffen, og ble bare brukt på slaver og medlemmer av underklassen som hadde begått eksepsjonelt forkastelige forbrytelser – som forræderi.
Heller ikke arkeologiske funn kan gi et klart svar på hvor utbredt korsfestelser var. Ettersom de dødsdømte ble etterlatt på korset og ikke kunne begraves, kjenner forskerne bare til ett skjelett som kan ha blitt korsfestet.
Døden på korset ble avskaffet i første halvdel av 300-tallet, da keiser Konstantin den store tok kristendommen til seg.