Vito Arcomano / Imageselect

Hvordan ble dødsdømte henrettet i Roma?

Når den ultimate straffen skulle eksekveres i det gamle Roma, hang valget av henrettelsesmetode direkte sammen med forbrytelsens grovhet.

Romerske myndigheter brukte ulike metoder når de tok livet av dødsdømte personer.

Den fremgangsmåten som var i bruk i lengst tid, var såkalt henrettelse ved fall: Forbrytere ble bakbundet og kastet utfor en ca. 25 m høy klippe i Roma.

Ifølge noen skriftlige kilder ble metoden innført etter at Roma ble grunnlagt på 700-tallet f.Kr. og brukt helt frem til det første århundret e.Kr.

Romerne betraktet denne formen for henrettelse som dypt vanærende, og straffen ble derfor utelukkende brukt på forbrytere som ble funnet skyldige i drap, forræderi eller falsk vitnes­byrd, som romerne så på med ekstra strenge øyne.

Den dødsdømte ble bakbundet og skjøvet i døden.

© Bridgeman Art Library / Ritzau Scanpix

Mer “alminnelige” forbrytelser ble som regel straffet med kvelning og utført av en bøddel i et fengsel.

Men hvis den dødsdømte var kjent, kunne henrettelsen foregå offentlig.

En av de merkeligste henrettelses­metodene i Romerriket var poena cullei, som var forbeholdt mordere som tok livet av et medlem av egen familie.

I disse tilfellene ble forbryteren sydd inn i en stor sekk sammen med en slange, en hund, en hane og en ape. Deretter kastet man sekken i en elv så morderen druknet.