Hvorfor gikk romerne i toga?

Togaen var romernes ultimative statussymbol og kunne symbolisere ens yrke eller posisjon i samfunnet.

Togaen var romernes ultimative statussymbol og kunne symbolisere ens yrke eller posisjon i samfunnet.

Photo Josse/Leemage/Getty Images

For en romer var togaen det samme som en moderne dress og ble kun brukt ved formelle anledninger som viktige møter eller festlige begivenheter.

Togaen var derfor forbundet med høy sosial status og var omgitt av tradisjoner og lover som dikterte bruken av den; f.eks. kunne togaen bare bæres av frie menn som var romerske statsborgere. Andre regler fastslo hvilke farger og mønstre bestemte grupper kunne ikle seg.

Selve togaen besto av et stort stykke stoff av ull som ble kastet over skulderen og viklet sirlig rundt kroppen. Det fire til seks meter lange og opptil tre meter brede stoffet var særdeles besværlig å få på plass, og romerne måtte ofte ha hjelp fra slavene sine for å ta på seg togaen korrekt.

Ifølge romersk lov var det kun romerske borgere som kunne ikle seg en toga.

© Photo Josse/Leemage/Getty Images

Togaens ABC

Armen holdt alt på plass

Venstre arm ble alltid holdt i bøyd stilling for å holde togaen på plass. Man kunne ikke bruke nåler, brosjer eller andre festeanordninger for å holde togaen på plass.

Stoffets folder skjulte eiendeler

Lommer var det ikke på togaen, men romerne kunne forme plagget slik at det var mulig å oppbevare små eiendeler i de dype foldene.

Fargen røpet ens anseelse

Fargen på togaen viste personens posisjon i samfunnet. De fleste togaer var kremfarget, mens mørkere farger ble båret av bl.a. generaler og senatorer.

I stedet for den upraktiske togaen gikk de fleste romerne til daglig rundt i en ermeløs tunika som gikk omtrent til knærne.

Mange samfunnstopper foretrakk imidlertid å ikle seg en paenula – en slags poncho som ga større bevegelsesfrihet, men lignet på togaen.

VIDEO – Se hvordan en romer fikk på seg togaen:

Romerne kjente til bukser fra de folkeslagene de hadde underlagt seg, men betraktet benklær som primitive klær som barbarene gikk i.

Togaen gikk av moten i de siste århundrene av Romerrikets eksistens og ble erstattet av tunika og kappe.

Bare falne kvinner bar toga

Den romerske togaen var forbeholdt menn – og falne kvinner. Opprinnelig gikk både menn og kvinner i toga, men fra rundt år 200 f.Kr. dikterte de sosiale normene at togaen bare skulle være for menn.

Kvinner skulle derimot ikle seg en lang kjole og en kappe, som ble ansett for å være mer ærbar.

Et unntak var finere prostituerte og utro kvinner, som skulle bære toga så man kunne skille dem fra ærbare kvinner.

Romerske kvinner gikk i stola, som var en lang, plissert kjole.

© The Yorck Project (2002)